Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Natasza Bogacz gjorde det mange arbeidsinnvandrere aldri gjør. Hun lærte seg språket:

Norsk åpnet Norge

DELVIS: Polske Natasza Bogacz er glad for at Ap vil bruke penger på norskkurs for innvandrere, men lurer på om et krav om ­fagforeningsmedlemskap for å få gratis kurs kan skape et skille mellom dem som melder seg inn og dem som lar være.

LÆRING: Bare 24 prosent av arbeidsinnvandrere er fagorganisert. Arbeiderpartiet vil gi gratis norskkurs til dem som melder seg inn.

Da 32 år gamle Natasza Bogacz dro fra Polen til Norge for å studere i 2011, kunne hun ikke et ord norsk. Hun søkte og fikk plass på et gratis norskkurs i Volda. Det var avgjørende. Nå snakker hun flytende norsk, har en mastergrad i samfunnsøkonomi og har fått jobb hos hjelpeorganisasjonen Caritas, som hjelper nettopp arbeidsinnvandrere.

Bogacz er en suksesshistorie, for veldig mange polske arbeidsinnvandrere kan nesten ikke norsk. Det gjør dem sårbare i arbeidslivet.

– Jeg har møtt mange som har fortalt meg at de aldri har tenkt på å lære norsk en gang. Fordi de jobber med polske arbeidere, bor med de samme personene, familien er polsk, og de ser på polsk tv. Men så kom koronapandemien, og de ble permittert. Da kommer problemene med språket, sier Bogacz.

Ap vil at partene spleiser

Arbeidsinnvandrere blir mer skadet og dør oftere på jobb. De blir i større grad utnyttet av arbeidsgivere og sliter i møte med Nav-systemet.

Disse problemene vil Ap løse blant annet ved å tilby billig norskkurs til arbeidsinnvandrere og gratis kurs for dem som organiserer seg.

ENIGE: Nestleder i Fellesforbundet Steinar Krogstad, rådgiver i Agenda Sylo Taraku og innvandringspolitisk talsperson i Ap Masud Gharahkhani vil tilby gratis norskopplæring til arbeidsinnvandrere.

– Vi tenker oss et spleiselag mellom staten og partene, som skal bygge opp sentre rundt i landet der det jobber mange arbeidsinnvandrere, sier innvandringspolitisk talsperson i Ap, Masud Gharahkhani.

Han vil samarbeide med frivillige organisasjoner som Caritas.

– Der kan man tilby gratis norskopplæring og andre relevante tjenester. Jeg mener også at det bør knyttes til fagforeningsmedlemskap, sånn at de gis en fordel, sier han.

– I tillegg til god integrering er dette et tiltak for et seriøst arbeidsliv, sier Gharahkhani.

Ap vet ennå ikke hvor dyrt det vil bli, men foreslår penger til et pilotprosjekt i sitt alternative statsbudsjett.

Dyrt å betale selv

I dag er det sånn at bare flyktninger og innvandrere som er familiegjenforent med en flyktning eller nordisk statsborger har rett og plikt til gratis norskopplæring. Arbeidsinnvandrere fra land utafor EØS har plikt til å delta, men ikke rett til å få det gratis. Arbeidsinnvandrere fra land i EØS har verken rett eller plikt, og de må betale selv.

Prisen og kurslengdene varierer mellom ulike aktører, men man må ut med minst et par-tre tusenlapper for et helt kurs. For en som jobber lange dager for å sende penger hjem til familien, kan det oppleves som en unødvendig utgift og bruk av tid.

Natasza Bogacz forteller at noen finner andre løsninger.

– Mange vet ikke at de har rett til tolk, og bruker 1000 kroner på å ha med tolk til legen. Noen betaler fastpris på 2000 kroner i måneden til noen som kan «fikse Nav» for dem, sier hun.

Gharahkani mener man har neglisjert de «nye» arbeidsinnvandrerne.

– Da folk kom som arbeidsinnvandrere på 1970-tallet, snakket man om «hvordan skal vi integrere dem og lære dem det norske språket?». Så kom de nye arbeidsinnvandrerne, og man spurte ikke om det samme, fordi man tenkte at de skal reise hjem, sier Gharakhani og fortsetter:

– Men de tar med seg familiene sine og blir værende her. Da må de kunne språket.

Integrering i fagforeningen

Sylo Taraku i Tankesmien Agenda har nettopp laget en rapport om fagforeninger som integreringsarena i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonen Parat.

Han er selv fra Kosovo og har måttet lære seg norsk etter at han kom hit. Han mener man må tenke nytt om fagforeningene.

«Jeg har møtt mange som har fortalt meg at de aldri har tenkt på å lære norsk engang. Fordi de jobber med polske arbeidere, bor med de samme personene, familien er polsk, og de ser på polsk tv»

NATASZA BOGACZ

– Vi vet hvor viktig fagforeningene er for den norske modellen og norsk arbeidsliv, men vi vil også framheve fagforeningenes rolle som integreringsarena. De fungerer som en arena som samler folk med ulik sosial, religiøs og etnisk bakgrunn, sier Taraku.

Dette mener han er viktig i lys av «tendensene til splittende identitetspolitikk».

Problemet er bare at organisasjonsgraden går ned og at innvandrere er underrepresentert. Bare 24 prosent av EØS-innvandrere fra for eksempel Polen og Litauen er organisert, mot 49 prosent av befolkningen som helhet, ifølge Agendas rapport.

Redde for å melde seg inn

I rapporten pekes det på en rekke forklaringer for hvorfor arbeidsinnvandrere ikke organiserer seg, blant annet manglende språkkunnskaper, høy medlemspris og frykt for å organisere seg. Særlig de som jobber i bedrifter hvor EØS-borgere er sjefer, kvier seg. Noen har også lite tillit til fagforeninger.

– Min far var fagforeningsleder, så for meg er det positivt. Men noen kommer fra land der fagforeningen var en del av det undertrykkende regimet, sier Taraku.

Nestleder i Fellesforbundet, Steinar Krogstad, frykter et delt arbeidsliv om ikke flere arbeidsinnvandrere lærer seg norsk.

– Vi ser i noen tilfeller at de som snakker norsk søker seg vekk fra bedrifter som har mange ansatte som ikke kan det. Da får du et segregert arbeidsliv, sier han.

Bør inkludere alle

Natasza Bogacz er glad for at Ap vil bruke penger på norskkurs for innvandrere, men lurer på om et krav om fagforeningsmedlemskap for å få gratis kurs kan skape et skille mellom dem som melder seg inn og dem som lar være.

– Det kan være et bra insentiv for folk for å organisere seg, men det må være tilrettelagt for at andre også skal kunne komme. Det er greit med en egenandel, men det bør ikke være så dyrt, sier Bogacz.

Kan handle om liv og død

Leder i Caritas Norge, Martha Skretteberg, vil gjerne samarbeide med partene om norskkurs, hvis de får ressurser.

– Dette har vi ønsket oss i mange år. Mange arbeidsinnvandrere havner i en evig midlertidighet. De har vært her i 15–20 år uten å noen gang ha hatt en fast jobb. Nøkkelen er språk, sier hun.

Bogacz mener språkkunnskaper iblant er så viktig at det handler om liv eller død.

– Det kom en fortvilet polsk mann til oss og fortalte at hans gravide kone hadde følt seg dårlig to uker før fødselen. Han ringte til ambulansen, men som man kan lese i rapporten fra sykehuset: «Grunnet språkproblematikk, klarte mannen ikke å gjøre seg forstått». Ambulansen kom ikke, og barnet kunne ikke reddes, det var for seint.

– Det sies at språk er makt, men språkløshet er også avmakt, sier Bogacz.

Git: master, Env: production, Sanity: production