Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Brexit-tilhengere mener funn i Cambridge Analytica-gransking bør få følger:

Datajuks-anklager rakner

I SØKELYSET: Cambridge Analyticas sjef Alexander Nix kaster seg inn i en bil etter å ha forlatt kontoret i London gjennom en bakdør i mars 2018. En drøy måned seinere var selskapet lagt ned. FOTO: FACUNDO ARRIZABALAGA, EPA/NTB

ILLUSJON: En omfattende gransking avliver myten om at byrået Cambridge Analytica og Russland sto bak brexit. En liberal konspirasjonsteori, mener statsviter Lee Jones.

Midt i innspurten av de vanskelige handelsforhandlingene mellom Storbritannia og EU, har en gammel brexit-kontrovers fått fornyet aktualitet: Cambridge Analytica-skandalen.

Det nå nedlagte konsulentselskapet var i britiske mediers søkelys i flere år, etter påstander om at de hadde misbrukt millioner av menneskers Facebook-data for å påvirke folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap i brexit-tilhengernes favør.

EU-tilhengere har også hevdet at russiske myndigheter, på ulike måter, hjalp leave-leiren med å sikre seieren.

Ingen av delene stemmer, konkluderte det britiske datatilsynet forrige uke, etter en tre år lang gransking. Likevel fikk den oppsiktsvekkende nyheten påfallende lite oppmerksomhet, påpeker statsviteren Lee Jones ved Queen Mary University of London.

– Det minner meg om et gammelt ordtak: En løgn kan reise halve verden rundt før sannheten rekker å få på seg skoene, sier Jones til Klassekampen.

Skyttergraver

Storbritannias datatilsyn har gått gjennom 42 datamaskiner, 31 servere, mer enn 300.000 dokumenter og 700 terabyte med data. Gjennomgangen viser blant annet følgende, ifølge tilsynets leder Elizabeth Denham:

  • Det finnes ikke grunnlag for å hevde at Cambridge Analytica var involvert i den britiske EU-folkeavstemningen i 2016, utover innledende kontakt med aktører i leave-leiren som ikke ble fulgt opp.
  • Materialet som er analysert inneholder heller ingen bevis på russisk innblanding, utover allerede kjent informasjon om at det fantes russiske IP-adresser som kunne knyttes til Cambridge Analyticas tidligere samarbeidspartner Aleksandr Kogan.

Funnene rimer dårlig med rekka av mediesaker om temaet.

«Det var ingen kopling fra Russland til Cambridge Analytica, og ingen kopling fra Cambridge Analytica til brexit»

LEE JONES, STATSVITER

I helga rykket The Observer og avisas stjernereporter Carole Cadwalladr ut for å forsvare sin dekning, som blant annet har inkludert en artikkel av Cadwalladr fra 2017 med tittelen «Det store britiske brexit-ranet: Slik ble demokratiet vårt kapret».

«Om vi lar dette folkeavstemningsresultatet stå, gir vi det vårt implisitte samtykke», skrev Cadwalladr den gangen.

Her i Norge stilte Dagbladet seinest i juli følgende spørsmål i en lederartikkel: «Fikset Putin brexit?».

– Tvilsomt selskap

Lee Jones, som selv støtter utmeldingen og har vært med å grunnlegge initiativet The Full Brexit, er ikke i tvil om at Cambridge Analytica var et «nokså tvilsomt selskap».

Han viser til at samarbeidet med Kogan blant annet resulterte i at Cambridge Analytica kjøpte data om 87 millioner Facebook-brukere, selv om opplysningene ikke skulle brukes kommersielt.

Det mest nedslående i datatilsynets funn, handler likevel om de storpolitiske sidene av saken, mener han.

– Det var ingen kopling fra Russland til Cambridge Analytica, og ingen kopling fra Cambridge Analytica til brexit. Det var bare nonsens. Det eneste som var sant, var at Facebook lot et selskap hamstre data fra en hel haug med mennesker, sier Jones.

– Hvorfor fikk historien likevel så stort gjennomslag?

– Fordi de som tapte folkeavstemningen ikke forstår hvorfor de tapte. De forstår det fortsatt ikke. Det er alltid lettere å drive svertekampanjer og finne på ting enn å konfrontere virkeligheten, som er at folk stemte for utmelding fordi de ville melde seg ut av EU.

Lee Jones mener fortrengningen er et uttrykk for «et kollektivt mentalt sammenbrudd» etter sjokkresultatet i 2016 som viste at 52 prosent av britene hadde stemt for brexit.

– Det var et lite flertall, men like fullt et flertall. Men mange mennesker greide ikke å akseptere dette og kom opp med alle mulige grunner til at dette skjedde. Folk var rasister, dumme og hadde blitt lurt av russiske bots og narret av Facebook. De var ikke i stand til å ta nederlaget inn over seg, sier han.

Jones mener lite har endret seg og viser til at han nylig var på et seminar om brexit der det ble sagt at leave-leiren vant fordi de hadde et mer konsekvent budskap, mens remainernes budskap sprikte.

– I løpet av seminaret bidro flere akademikere med påstander om Facebook-reklamer, rasisme og folk som ble lurt. Dette er statsvitere. Ingen snakket om hva som var de dypere årsakene, eller det faktum at euroskepsis har vært en viktig kraft i britisk politikk siden 1970-tallet, sier Jones.

– Den store driveren bak alt dette, grunnene til at folk stemte leave, handlet om demokrati og suverenitet. Det handler om følelsen av å miste kontroll over politiske utfall og deres egne liv, fordi politikere har sluttet å ta ansvaret for vanlige arbeiderklassefolks bekymringer.

Konspirasjonsteori

Lee Jones nøler ikke med å kalle Cambridge Analytica-skandalen en konspirasjonsteori.

– Hangen til å tro på slike konspirasjonsteorier er et tegn på vår politiske forvirring og forfall. Den er høyst merkbar blant den liberale intelligentsiaen, som jo er de siste man skulle tro holdt på med sånt, sier han.

– Hva er lærdommen?

– Se etter dypereliggende årsaker. Vær litt mer selvransakende. Driv med skikkelige politiske analyser, framfor å falle til ro med tåpelige konspirasjonsteorier, svarer han.

– Det finnes ekte, dypereliggende politiske grunner bak leave-flertallet, valget av Donald Trump og framveksten av populisme i Europa. Hvis man er bekymret over dette og vil stagge utviklingen, må vi forstå hvorfor disse tingene skjer og gjøre noe med de grunnleggende årsakene.

Git: master, Env: production, Sanity: production