Bøhlers beskjed

AnmeldelseBjørgulv Braanen10. oktober 2020

TIL STEDE: Jan Bøhlers metode er å snakke med folk og delta i det frivillige organisasjonsarbeidet. Her fra et møte i Furuset idrettslag, sammen med ungdomsarbeider og styremedlem i Furuset Allidrett, Nadir Eledrissi. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ Hanne Marie Lenth Solbø

Jan Bøhler er en kjent og populær politiker i hovedstadens østlige bydeler. I forrige uke var han i medienes søkelys fordi han meldte overgang til Senterpartiet. Slik han selv framstilte det, var det for å kunne fortsette å arbeide politisk som før. Bøhler sykler og løper Groruddalen på langs og tvers. Han er glad i å snakke med folk, på T-banen, sentrene og overalt der han ferdes. Han er aktiv i Groruddalstinget, i idrettslaget på Grorud og har en høy stjerne, både blant tradisjonelle Ap-velgere og i innvandrermiljøer.

Frihet: Nina Björks visjon går lenger enn drømmen om «rettferdig ulikhet».

Retrett til det liberale

Nordisk rådMagnus Nilsson10. oktober 2020

IDEALER: Nina Björks nye bok kritiserer det selvmotsigende forsvaret for kapitalismen. FOTO: STINA NYLÉN

I sin nye bok, «Om man älskar frihet», forsøker litteraturviteren og kulturskribenten Nina Björk å kritisere det borgerlige forsvaret for kapitalismen ved å ta de beste argumentene på alvor, men vise at de i mange tilfeller faktisk er selvmotsigende, eller bygger på ideal som står i motsetning til hvordan den faktisk eksisterende kapitalismen fungerer. At metoden kan kjennes igjen fra Marx’ kritikk av den politiske økonomien, er ikke overraskende. Björk legger ikke skjul på at hun er marxist. Mer overraskende er det kanskje at kritikken hennes rammer samtidas politiske venstreside i minst like stor grad som kapitalismens borgerlige apologeter.

Glitrende: Tove Nilsen dikter opp livet som forsvant i historiens glemsel.

Unggutt i snø

AnmeldelseBjørn Ivar Fyksen10. oktober 2020

STILSIKKER: Tove Nilsen. FOTO: ANNIKEN C. MOHR

I sin roman «Konge i snø» fra 2014, som ifølge intervjuer handler om hennes egne foreldre, framfører Tove Nilsen en polemikk mot dem som blir moralsk forarget over at forfattere skriver om sine nærmeste – mot kritikere «som er raske til å føle seg krenket på andres vegne og spør hvorfor forfattere tror de har rett til å utlevere, uten å stille spørsmålet om hvorfor noen kan tro at de har rett til å bestemme at andre skal tie». Her forteller hun også om en onkel som hun aldri har møtt, og som familien ikke ønsker å snakke om. Det lille moren i boka sier, er: «Lillebroren min frøys i hjel på flukt fra tyskerne.» Det antydes også at denne flukten kan ha hatt sammenheng med en sabotasjeaksjon mot okkupantene under krigen.