I sin roman «Konge i snø» fra 2014, som ifølge intervjuer handler om hennes egne foreldre, framfører Tove Nilsen en polemikk mot dem som blir moralsk forarget over at forfattere skriver om sine nærmeste – mot kritikere «som er raske til å føle seg krenket på andres vegne og spør hvorfor forfattere tror de har rett til å utlevere, uten å stille spørsmålet om hvorfor noen kan tro at de har rett til å bestemme at andre skal tie». Her forteller hun også om en onkel som hun aldri har møtt, og som familien ikke ønsker å snakke om. Det lille moren i boka sier, er: «Lillebroren min frøys i hjel på flukt fra tyskerne.» Det antydes også at denne flukten kan ha hatt sammenheng med en sabotasjeaksjon mot okkupantene under krigen.