Om å nekte å neie

Adelheid E. Seyfarth Gulbrandsen, forfatter10. oktober 2020

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

I 1975, da Våler Skurlag her i nabokommunen skulle redusere antall ansatte, mente store deler av bygda at kvinnene burde vike fordi kara trengte lønningene mest. Hetsen mot kvinnfolka som krevde å få beholde jobbene sine, ble for mange uutholdelig stor. Utrolig nok var forventningen om at kvinner skulle slutte å jobbe for at mennene skulle få mest mulig i lønn, et brukt argument for bare få tiår siden. Konflikten fant sted på 70-tallet, men den satt i vegga i år ut og inn. Gamle problemstillinger er ikke så gamle. Min svigermor på Finnskogen neide for skogeieren! Man kunne trodd at slikt skjedde i skillingsviseromanene. Men kjerringa nevnte det bare i forbifarten. (Ja, «kjerringa». Det er jo ei kjerring jeg er, som hun ville sagt med stolthet.)

Gode forfattere skriver ikke om lys og glede, mener noen. Dem om det. Også i år har Helge Torvund sendt en diktsamling ut i verden der han skriver om lykken.

Noe som hjelper

PortrettAstrid Hygen Meyer (tekst), Bryne og Tommy Ellingsen (foto), Ogna10. oktober 2020

UT: Som en motvekt til konflikt og polarisering tar jeg med leseren på en morgentur på Ogna, der jeg bor, for å vise hvor fredelig det ser ut, sier poeten Helge Torvund. Tommy Ellingsen

Det stormer kanskje på jorda, men på Jæren er det godvær. I hovedstaden er det mistrøstig regnvær, mørkegrå høstbyger og nok et sett med elendige nyheter på radioen. Men her, utenfor et bibliotek på Bryne, slår en mild bris mot oss. Fønvinden, varm og tørr, presser lufta sammen og gir oss fornemmelsen av sommerdag, midt i oktober. Dessuten har vi selskap av en 69 år gammel poet med svart alpelue på hodet, som akkurat nå formulerer noe som minner om et lyst, poetisk program:

Politikk uten moralsk begrunnelse åpner for overgrepet, skriver Sturla J. Stålsett.

Medfølelse, et svar

KronikkSturla J. Stålsett, professor, diakoni, religion og samfunn, MF Vitenskapelig høgskole10. oktober 2020

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

I asyl- og flyktningdebatten har aktører som ønsker en mer restriktiv politikk stadig problematisert moralens og følelsenes rolle i politikken. Det skjer, paradoksalt nok, ikke sjelden sterkt følelsesbasert, og med henvisning til – en alternativ – moral. Det etter hvert utslitte, men alltid patosfylte begrepet «godhetstyrann» er et eksempel.