Bokmagasinet

Utfordrer

Jens Bjørneboe ville blitt 100 år 9. oktober. Hva kan bøkene hans fortelle oss i dag?

Et sårbart individ: «Frihetens øyeblikk» er mer enn en katalog over menneskenes ondskap.

ERFARINGENE SKAL SYNGE

EssayGeir Gulliksen3. oktober 2020

RETTSTJENERENS BLIKK: Jens Bjørneboe fotografert i sitt hjem i 1961. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB Aage Storløkken

For den som begynner å lese Jens Bjørneboe i 2020 kan den litterære stemmen virke påfallende og høytidelig. Den ble formet i en annen tid og henvendte seg til en annen offentlighet. For meg høres den iblant ut som en typisk femtitallsstemme, litt som Jussi Björlings innspilling av «O helga natt»: allerede i anslaget er den liksom dypt anfektet, emosjonelt berørt.

Barrøy-serien: Fjerde roman om Ingrid undersøker ømtålige spørsmål om foreldreansvar etter krigen. Men boka kommer seint i gang.

Flyter ut

Ukas bokTom Egil Hverven3. oktober 2020

Roy Jacobsen

Bare en mor

Roman

Cappelen Damm 2020, 272 sider

Barrøy-romanene til Roy Jacobsen skildrer kystproletariatet – folk som i forrige århundre kombinerte fiske, jordbruk og annet arbeid på Helgelandskysten. De første bøkene spenner over perioden fra 1913 til slutten av andre verdenskrig. Fjerde bok, «Bare en mor», handler om de første etterkrigsårene, hvor nyvinninger som elektrisitet, radio og ekkolodd nærmer seg øysamfunnet. Romanen beholder intensiteten i skildringen av hovedpersonen Ingrid – og øyboernes beherskelse av ulike typer håndverk. Men litterært virker det ikke som det er like mye å hente i Ingrids omgivelser. Språket blir mer omtrentlig, utydelig i skildringen av det voksende persongalleriet på Barrøy. Først når handlingen drar seg til midtveis, på tokt med skuta «Salthammer», fester romanen grepet.