Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Konkurransetilsynet har lenge tirret norske forlag:

– Ute etter bransjen

HISTORISK SUS: Bransjeveteran Trond Andreassen beskriver for­holdet mellom Konkurransetilsynet og forlagene som «en entydig historie» som går tilbake til da Egil Bakke var konkurransedirektør på 1980- og 90-tallet. FOTO: SIV DOLMEN

I forrige uke varslet Konkurransetilsynet millionbøter til norske forlag. Litteratursosiolog Trond Andreassen mener tilsynet har jaktet på bransjen i flere tiår.

– Konkurransetilsynet har lenge vært ute etter den norske bokbransjen, sier litteratursosiolog Trond Andreassen, forfatter av bransjebibelen «Bok-Norge».

Torsdag i forrige uke var det flere norske forleggere som satte morgencroissanten i halsen. Da annonserte Konkurransetilsynet at de ville utstede gebyrer på til sammen over 500 millioner kroner til sentrale aktører i norsk bokbransje.

Tilsynet mener de største forlagene i Norge har brukt tjenesten Bokbasen til ulovlig samarbeid. På den måten har de delt informasjon om priser og lanseringsdato for bøker.

Trond Andreassen mener at varselet om en halv milliard bøter til norske bokaktører må bero på feilslutninger fra Konkurransetilsynets side.

– Det virker som om dette er blitt gjort som et skrivebordsprosjekt. For meg ser det ut til at Konkurransetilsynet mangler forståelse for hvordan bokbransjen og Bokbasen fungerer.

Irritasjon over bokavtale

Konkurransetilsynet burde prioritert å intervjue folk i nøkkelstillinger i bransjen før de gikk ut med dette varselet, mener Andreassen.

– Da tror jeg denne saken ville sett annerledes ut, sier han og legger til:

– Det er lett å gjøre seg tanker om at dette tilsynet har vært spesielt ute etter bokbransjen opp gjennom årene, men jeg skal ikke spekulere i om det er ideologisk motivert.

Cecilie Naper

Også bokforsker ved Oslomet Cecilie Naper mener Konkurransetilsynet har vært ute etter bokbransjen i lengre tid.

– Den jakta kommer til å fortsette så lenge det finnes en bransjeavtale med faste priser, sier Naper.

Hun understreker at det er Konkurransetilsynets oppgave å passe på at det foregår fri konkurranse, men hun mener tilsynet gjør en feil når de ikke – i motsetning til EU – aksepterer premisset om at bøker av kulturpolitiske hensyn bør unntas fra vanlige konkurranseregler.

– Når EU godtar boklover, så viser det at dette et er legitimt standpunkt også for dem som er for fri handel. Jeg synes det er rart at Konkurransetilsynet ikke har tatt dette innover seg.

– Tror du Konkurransetilsynets jakt på bokbransjen er ideologisk motivert?

– Ja, det ser man tydelig i at tilsynet ikke aksepterer premisset om at bøker skiller seg fra andre varer, sier Naper.

Avviser ideologisk jakt

Gjermund Nese, avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet, vil ha seg frabedt antydninger om at de driver en ideologisk motivert jakt på norske forleggere.

«Jakta kommer til å fortsette så lenge det finnes en bransjeavtale med faste priser»

CECILIE NAPER, BOKFORSKER

– Det er Konkurransetilsynets oppgave å håndheve konkurranseloven, og det gjør vi i alle markeder, også bokmarkedet. Det er tross alt et viktig marked for norske forbrukere.

– Er det riktig å behandle bøker på lik linje med andre varer, Nese?

– Ja, vi mener det. Aktører som opptrer i bokmarkedet, må også forholde seg til konkurranseloven. De er gitt et unntak knyttet til Bokavtalen, men det unntaket gir dem ikke anledning til å utveksle informasjon om hva som skal være prisen på kommende bøker.

Nese avviser også påstanden om at Konkurransetilsynets foreløpige varsel skulle være et «skrivebordsprosjekt».

– I 2018 var vi på besøk hos forlagene og sikret bevis, og vi har gjort omfattende beslag som er gjennomgått. Dessuten har vi hatt inngående avhør med de involverte aktørene. Det ligger med andre ord et grundig arbeid bak de foreløpige vurderingene vi har kommet fram til.

Mange stikk fra tilsynet

Likevel hersker det liten tvil om at det i mange år har vært et anstrengt forhold mellom Konkurransetilsynet og bokbransjen.

Helt siden 1962 har salget av nye norske bøker vært regulert gjennom en bransjeavtale. Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen har gjennom denne avtalen fastsatt at nye bøker – i en periode – skal ha samme pris uansett hvor man kjøper dem.

Siden midten av 2000-tallet har Konkurransetilsynet kommet med skarpe innspill i flere høringer om både bransjeavtaler og innføring av en mulig boklov med fastprisperiode. Da Ap-regjeringen sendte ut et forslag om boklov på høring i 2013, skrev tilsynet at «forslaget til boklov vil være til skade for leserne, både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv».

– Det har hele tida kommet slike angrep på fastprisen, sier Andreassen, som i 2015 gikk av etter 30 år som generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).

Han beskriver forholdet mellom Konkurransetilsynet og bokbransjen som «en entydig historie» som går tilbake til da Egil Bakke var konkurransedirektør på 1980- og 90-tallet, og mener forrige ukes hendelse kan leses inn i denne historikken.

Det er Gjermund Nese i Konkurransetilsynet uenig i.

– Det er ingen hemmelighet at vi er kritiske til Bokavtalen, men denne saken dreier seg om noe annet, nemlig et ulovlig samarbeid mellom forlag i Norge, og den er det naturlig for oss å prioritere helt uavhengig av spørsmålet om fastpris på bøker.

– Vil fortsette uansett

I kjølvannet av Konkurransetilsynets «foreløpige vurderinger» har flere ment at saken aktualiserer spørsmålet om innføringen av en boklov i Norge.

Bokforsker Cecilie Naper er derimot skeptisk til at en eventuell boklov vil legge en demper på Konkurransetilsynets iver.

– Det kommer muligens an på hvordan loven blir utformet, men jeg tror Konkurransetilsynet vil fortsette uansett, siden de ikke engang har latt seg overbevise av EUs holdning her. Jeg synes det er rart, men sånn er det.

Git: master, Env: production, Sanity: production