- Venstres landsmøte sa i helga ja til norsk medlemskap i EU. Et av de tyngste argumentene for EU i Venstre, men også i økende grad i MDG, er det som karakteriseres som EUs ambisiøse klimapolitikk, som Norge må være en del av. En fersk klimarapport fra Nei til EU av samfunnsøkonom Ole Dahle Kvadsheim viser at et medlemskap ikke nødvendigvis vil styrke den norske klimapolitikken. Rapporten konkluderer med at den norske klimaomstillingen ville gått raskere dersom vi hadde forpliktet oss til innenlandske klimakutt i stedet for å knytte oss til Parisavtalen via EUs kvotesystem. EUs klimapolitikk er heller ikke så vellykket som man kan få inntrykk av. Målet om tettere integrerte markeder, de fire frihetene, kommer på flere områder i konflikt med klimamålene. Et sentralt problem er at EU definerer bioenergi som fornybart. Det har ført til en omfattende import av tremasse for å lage energi, noe som gir økte globale CO2-utslipp. I 2017 var nær 60 prosent av den fornybare energien i EU basert på bioenergi.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Naturen er like mye i balanse, med og uten ulv, hevder samfunnsforsker.
Tidene skifter
Fokus
Vårt syn på naturen er i rask endring. I boka «Distriktsopprør. Periferien på nytt i sentrum» (Dreyer) skriver samfunnsforsker Jon Naustdalslid om et av hans første barndomsminner. Han var fem år i 1950 da Naustdalsulven ble skutt i Instedalen i Sunnfjord. Det vakte oppsikt da det dukket opp en ulv på Vestlandet etter nesten 100 års fravær. Jegerne som skjøt den, var helter. Det var ingen som tenkte tanken på at det skulle være problematisk. Ulven var en trussel mot næringsgrunnlaget og velferden i bygda, og bygdesamfunnet hadde definisjonsmakt og nasjonalt gjennomslag.