Fra 19. mai 1990 og til 17. januar 1991, Olav den femtes dødsdag, møtte majesteten jevnlig daværende stortingspresident Jo Benkow for å la seg intervjue om sitt liv. Samtalene skulle etter hvert fylle 16 lydkassetter, et enestående autentisk dokument som også blir viktig når Tore Rem et kvart århundre seinere setter seg fore å skrive en ny biografi om folkekongen. Hvert kapittel i «Olav V. Den fremmede. 1903–1940» avsluttes med korte sitater fra samtalene, som «en slags løpende kommentar på umuligheten av virkelig å skulle fange et liv i skrift,» som forfatteren selv sier i forordet. Utsagnet er allmenngyldig, men treffer Olav tyngre enn de fleste andre. For er det noe disse snuttene viser, så er det en mann som verken lyster eller evner å henge sin sjel utenpå vesten. I stedet framstår majesteten nærmest som demonstrativt unnvikende og litesigende, og det enorme arkivmaterialet som Rem ellers har hatt tilgang til, fyller bare i betinget grad tomrommene. Som helhet tegner det bildet av et menneske som skiller seg ut ikke i kraft av hva det selv er, men hva omgivelsene krever at det skal bli. Senere kan krigen saktens komme en stakkars biograf til unnsetning – det er planlagt to bind til – men å skulle skape en medrivende, sterk leseropplevelse av det livet som leves i foreliggende bind, er ingen udelt enkel oppgave.