Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Konkurransetilsynet reagerer på at forlagene deler informasjon om pris og utgivelsestidspunkt i Bokbasen:

Raser mot millionbøter

OPPGITT: – Jeg tror Konkurransetilsynet er ute og sykler, sier Spartacus-sjef Per Nordanger. Han mener tilsynet ikke har forstått «noe som helst» av hvordan pris fastsettes i bokmarkedet. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN

Konkurransetilsynet varsler bøter på til sammen en halv milliard til de store forlagene. Høres ut som en aprilspøk, sier forlegger.

– Dette høres mest av alt ut som en aprilspøk, sier Per Nordanger, sjef i det uavhengige sakprosaforlaget Spartacus.

I går varslet Konkurransetilsynet at de vil utstede bøter i millionklassen til de fire store forlagene i Norge. Gyldendal, Cappelen Damm, Aschehoug og Vigmostad & Bjørke kan måtte punge ut med nærmere 500 millioner kroner til sammen.

Årsaken er at Konkurransetilsynet mener disse forlagene har drevet ulovlig samarbeid ved å dele informasjon om priser og utgivelsestidspunkter gjennom Bokbasen. Tilsynet mener dette er i strid med både norsk konkurranselovgivning og EØS-avtalen.

– Denne formen for samarbeid er svært uheldig for konkurransen. En grunnleggende forutsetning for at konkurransen skal fungere i et marked, er at de ulike konkurrentene ikke kjenner til hvordan alle priser sine produkter, sier avdelingsdirektør Gjermund Nese i Konkurransetilsynet.

Gjennomførte razzia

I 2018 gjennomførte tilsynet en razzia hos de fire forlagene, og i etterkant er et omfattende materiale blitt gjennomgått og analysert.

De høye millionbøtene forklarer Konkurransetilsynets mann på denne måten:

– De aller fleste av disse selskapene har relativt høy omsetning. Vi mener dessuten at overtredelsen er grov og at den har pågått i mange år. Da blir det også betydelige gebyrer.

Per Nordanger i Spartacus synes det er vanskelig å forstå at forlagene skal straffes for å legge inn titlene sine i Bokbasen.

– Om Konkurransetilsynet ikke har noe annet på forlagene enn at de bruker en database som deler priser, så har de ikke forstått noe som helst om hvordan prisdannelsen i et marked fungerer i praksis, sier han.

Nordangers opplevelse er at forlagene ikke har mulighet til å prise bøker så høyt som de burde.

– Vi selger nye bøker til priser som vi ikke hadde våget for et halvt år siden, men dette handler ikke om andre forlags prisdannelse. Jeg tror Konkurransetilsynet er ute og sykler.

Nordanger vil ikke spekulere i Konkurransetilsynets motiver. Han tror saken handler mest om inkompetanse.

– Hva slags konsekvenser vil det få for disse fire forlagene, dersom de ender opp med å måtte betale disse bøtene?

– De skal i hvert fall holde på en del år med overskudd for å klare det. For noen av disse forlagene vil et krav om å betale bøtene være kritisk.

Har singlet ut de fire store

Forlagene som nå er ilagt gebyrer, abonnerer alle på tjenesten «Mentor Forlag» fra Bokbasen. Konkurransetilsynet mener at forlagene systematisk har lagt inn informasjon om egne utgivelser i denne databasen, og at de har vært kjent med at andre forlag kunne hente ut denne informasjonen.

– Det å vite når aktuell en bok kommer og hva den skal koste, er også konkurransesensitiv informasjon. Det gir en mulighet til å koordinere boksalget på en måte som er svært uheldig for konkurransen, sier Gjermund Nese i Konkurransetilsynet.

Bokbasen benyttes av en lang rekke forlag, ikke bare de fire som nå er blitt varslet om millionbøter. Nese understreker likevel at denne saken erbegrenset til fire forlag.

– Hva er grunnen til det?

– Da saken startet, var det disse fire forlagenes bruk av abonnementet vi var kjent med, og det er naturlig at det gjøres en viss prioritering i omfanget av en såpass stor sak, sier Nese.

I tillegg til å ville bøtelegge storforlagene, har Konkurransetilsynet varslet at Bokbasen kan få et gebyr på nærmere fire millioner kroner for å ha tilrettelagt for det ulovlige samarbeidet.

«Fullstendig absurd»

Klassekampen har kontaktet de fire forlagene som er blitt varslet om overtredelsesgebyrer.

Forlegger i Vigmostad & Bjørke, Arno Vigmostad, bekrefter at forlaget har mottatt varsel om en bot på 93,4 millioner kroner. Han vil sette seg mer inn i saken før han uttaler seg utfyllende i mediene.

– Vi bestrider vurderingen til Konkurransetilsynet, og har bedt om innsyn i dokumentasjonen som er lagt til grunn for dette varselet, sier han.

Cappelen Damm-direktør Tom Harald Jenssen henviser til en pressemelding som er sendt ut av forlaget. Der uttaler han at Bokbasen brukes til «å informere bokhandlere og bokkjøpere om planlagte nye utgivelser (…), og at påstanden om markedsovervåking er «fullstendig absurd».

Aschehoug besvarte ikke Klassekampens henvendelser i går, mens Gyldendal uttaler at de bestrider saken og vil gå i dialog med Konkurransetilsynet.

Selskapene har frist til 24. november 2020 med å inngi sine merknader til varselet.

Peker på misnøye

– Forlagsbransjen lager litteratur – ikke leverpostei, sier medieprofessor Tore Slaatta.

– Siden bøker selges som unike produkter, er det jo heller ikke konkurranse på hver enkelt boktittel.

Bokbasen er ikke først og fremst til for at forlagene skal dele informasjon seg imellom, påpeker Slaatta.

– Det er bokhandlerne som bruker denne tjenesten mest. Og slik jeg kjenner forlagsbransjen, er de ikke så av hva konkurrentene gjør når de utarbeider sine kostnadskalkyler.

Tore Slaatta

Medieprofessoren ser saken i lys av at det er misnøye i Konkurransetilsynet rundt de stabile prisene i norsk bokbransje.

Det er en kjent sak at tilsynet er motstander av Bokavtalen, som sikrer fast pris på bøker fram til 1. mai etter utgivelsesåret.

– Det er sikkert irriterende for Konkurransetilsynet at norske forlag har så lite oppmerksomhet rundt prisen på nye bøker, men det anser jeg for å være et litteraturpolitisk gode, sier Slaatta.

– Jeg har tiltro til at bokbransjen klarer å gjøre seg forstått overfor Konkurransetilsynet, og denne saken er vel nok et eksempel på at vi trenger en boklov.

Git: master, Env: production, Sanity: production