Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kommunereformen kan føre til at tettsteder mister biblioteketI Stavanger er kuttene allerede i gang

Slåss for nærbiblioteket

VETERAN: Bjørg Kristin Helleland Bø har jobbet ved Rennesøy bibliotek siden 1974. Etter at kommunen slo seg sammen med Finnøy og Stavanger ved årsskiftet, har Rennesøy-filialen allerede mistet en halv stilling.

I Danmark førte en kommunereform til at over 100 bibliotek ble lagt ned. Norsk Bibliotekforening frykter en liknende utvikling i de nye norske storkommunene.

– Mange av oss her på Rennesøy var og er bekymret for hva som skjer og vil skje med biblioteket vårt, sier Bjørg Kristin Helland Bø, som har vært biblioteksjef på øya utenfor Stavanger siden 1974.

I januar i år ble de tre kommunene Rennesøy, Finnøy og Stavanger slått sammen til én storkommune som fikk navnet til sistnevnte. En konsekvens av sammenslåingen er at befolkningen på de to øyene ikke lenger har en garanti for et lokalt folkebibliotek.

I folkebibliotekloven heter det bare at «alle kommuner skal ha et folkebibliotek» – mer enn ett utlån er ikke påkrevd.

– Vi ble lovet at bibliotekene på Rennesøy og Finnøy skulle fredes, men slik ble det ikke. Ved første budsjett kom det forslag om å kutte en halv stilling og flytte biblioteket ut av Vikevåg sentrum – og til det gamle kommunehuset, som er vedtatt revet, sier Bø.

Hun gikk også fra å være biblioteksjef på Rennesøy til å bli en rådgiver/koordinator for Sølvberget bibliotek i Stavanger.

131 filialer ble lagt ned

Kommunereformen i Norge ble igangsatt av Erna Solbergs regjering i 2014. Siden den tid er 119 kommuner blitt til 47 nye, og per i dag finnes det 356 kommuner i Norge.

I Danmark trådte en liknende kommunalreform i kraft i 2007. Antall kommuner ble redusert fra 270 til 98, noe som førte til nedleggelser av mange bibliotekfilialer.

Den danske Styrelsen for Bibliotek og Medier utformet i 2008 rapporten «Folkebibliotekerne etter kommunalreformen». Der kommer det fram at det fra 2006 til 2007 ble lagt ned 131 filialer.

Vidar Lund

Samtidig påpekes det i rapporten at dette stort sett var snakk om små og mindre bærekraftige filialer.

– Vil følge med

Vidar Lund, leder for Norsk Bibliotekforening, kjenner godt til effektene av den danske kommunereformen.

– Har dere fått signaler fra norske bibliotekfilialer som nå føler seg presset?

– Nei, det ser ut til at det har gått bra så langt. Men det er nå i høst de nye storkommunene skal legge sine første budsjetter, så vi kommer til å følge godt med på utviklingen, sier Lund.

Han påpeker at de tette avstandene i Danmark har gjort det mer naturlig å kutte i filialer der i forhold til i Norge.

«Mange av oss her på Rennesøy er bekymret for hva som skjer og vil skje med biblioteket vårt»

BJØRG KRISTIN HELLAND BØ, TIDLIGERE BIBLIOTEKSJEF I RENNESØY

– Danmark er jo på størrelse med Finnmark, påpeker han.

Samtidig har Lund merket seg at mange norske kommuner sliter med økonomien. Han er fullt klar over at det kan gå ut over institusjoner som ikke lenger er beskyttet av loven.

– Det er bare småpenger å hente dersom man kutter i bibliotek. Jeg vil på det sterkeste oppfordre kommunedirektører og politikere til ikke å kutte i en tjeneste de kan bruke aktivt, og som kan gi alle innbyggere et godt kulturtilbud for en rimelig penge, sier Lund.

Ikke redd for nedleggelser

Svein Arne Tinnesand, avdelingsdirektør ved Nasjonalbiblioteket, er ikke spesielt bekymret for «danske tilstander» etter kommunesammenslåingen i Norge.

Også han peker på at små avstander i Danmark har gjort det mer naturlig å legge ned filialer der.

– Men er det ikke problematisk at tettsteder som Finnøy og Rennesøy ikke lenger er garantert et bibliotek?

– Det er riktig at disse stedene ikke lenger har en garanti om å ha et eget bibliotekhus i overskuelig framtid, men det er viktig å huske på at disse to kommunene med åpne øyne er blitt en del av en større kommune, sier Tinnesand, som også påpeker at innbyggerne naturligvis vil ha et ord med i laget når slike beslutninger diskuteres i den nye storkommunen.

– Er du bekymret for at mange filialer vil legges ned i tida framover?

– Nei, jeg har ikke bekymret meg for det. Men det er klart at når kommuner slås sammen, så innebærer nok dette en tenkning som går i retning av færre og større avdelinger.

Tinnesand understreker at en nedleggelse også kan være et gode.

– I fjor ble det lagt ned to bibliotekavdelinger i Norge. Den ene var i Valle kommune, hvor de la ned et lite bibliotek i Rysstad samtidig som de bygget et nytt flott bibliotek i sentrum. Slik fikk alle i Valle et bedre bibliotektilbud.

Opprop på Rennesøy

På Rennesøy sitter Bjørg Kristin Helland Bø med en følelse av at biblioteket hun har jobbet for siden 1974, plutselig er mer utsatt enn før. Samtidig trekker hun fram at det å bli en del av Stavanger bibliotek også har ført til positive endringer.

– Det var stas å bli en del av et større miljø etter å ha jobbet mest aleine som biblioteksjef i 46 år, sier hun.

Neste uke går hun av med pensjon uten at stillingen hennes blir lyst ut til noen andre. Den siste delen av sitt yrkesaktive liv bruker hun på å styrke Rennesøy-bibliotekets plass i den nye storkommunen.

I september har hun vært en av initiativtakerne bak et opprop i lokalsamfunnet. Foreløpig er det samlet inn 624 underskrifter fra folk som oppfordrer kommunestyret i Stavanger til å la biblioteket på Rennesøy beholde sin opprinnelige plass på Kulturhuset.

Underskriverne krever også at det bibliotekfaglige og formidlingsmessige arbeidet ikke blir svekket gjennom reduksjon av antall årsverk på biblioteket.

Selv om Bø mistet stillingen som biblioteksjef, er hun glad for at hun rakk å få være med på overgangen til storkommunen før hun nå går av med pensjon.

– Jeg tenkte at noen med hele historien måtte bli med videre, og jeg har jo vært med så lenge at jeg nesten er verneverdig, sier hun.

Git: master, Env: production, Sanity: production