Hvorfor er det sånn, at når underprivilegerte dukker opp på TV-skjermen, så dukker de opp som demoniserte troll?
— Kari Kristensen på Midtnorsk debatt
Rettssaken avdekker nettopp det Ways of Seeing ønsket å problematisere – et samrøre mellom styringsapparatet, høyreradikale nettsteder og ytre høyre-politikere. Dette er ironi på et så høyt nivå at hjernen nærmest slår krøll på seg selv.
— Hege Ulstein på Twitter
Jeg nesten blir kvalm av at politikerne nå sloss om å komme til orde om hvor ille de synes det er at mennesker på flukt nå har mistet også sine midlertidige hjem. For vi har advart om dette.
— Katrin Glatz Brubakk i Vårt Land
Den politiske korrektheten og akademiseringen av kunsthøyskolene er så vel etablert at den kan kalles for mainstream.
— Kunstner Lars Vilks i Morgenbladet
Grunnloven beskytter deg ikke imot at noen synes du er en drittkjerring.
— Selma Moren i Dagsavisen
Høyre vil droppe pressestøtte til riksdekkende aviser og heller gi pengene til lokalaviser:
HØYREVRI: Linda Hofstad Helleland (til venstre) og Henrik Asheims ny programforslag for Høyre, som ble lagt fram mandag, inneholdt en lite gledelig overraskelse for de riksdekkende avisene. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning Bratlie
Høyres programkomité foreslår å fase ut pressestøtta til riksdekkende aviser. – En krigserklæring mot mediemangfoldet, mener SVs Freddy André Øvstegård.
Mandag la Høyres programkomité fram sitt forslag til nytt partiprogram, som skal gjelde for neste stortingsperiode.
Til å utmeisle partiets nye program har Høyre valgt Linda Hofstad Helleland, stortingsrepresentant og tidligere kulturminister under Erna Solbergs regjering.
Et av forslagene har fått Mediebedriftenes Landsforening til å slå alarm på vegne av sine medlemmer: Komiteen foreslår å «fase ut pressestøtta til riksdekkende aviser, og overføre denne til lokalmediene og et fond for undersøkende journalistikk og digitalisering».
Freddy André Øvstegård Christopher Olssøn
Forslaget får ikke uventet strykkarakter av SVs representant i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Freddy André Øvstegård.
– Jeg må innrømme at jeg ble litt sjokkert da jeg så dette forslaget, sier han.
– Samtidig som mediene må håndtere konsekvensene av koronapandemien og massiv annonsesvikt, foreslår Høyre å kutte ut all støtte til mange av de avisene som virkelig bidrar til å styrke den nasjonale nyhetsdekningen og debatten.
– Vil ikke skje over natta
De riksdekkende mediene som komiteen sikter til, gikk tidligere også under betegnelsen meningsbærende aviser.
I dag er det seks aviser som kvalifiserer til pressestøtte etter disse kriteriene: Dagsavisen, Vårt Land, Klassekampen, Nationen, Bergensavisen og Dagen.
De seks avisene mottok i fjor over halvparten av den samlede produksjonsstøtta for aviser, 177 av 316 millioner kroner.
Tage Pettersen, Høyres mediepolitiske talsperson på Stortinget, mener programkomiteens forslag er en naturlig videreføring av standpunktet Høyre ga uttrykk for da regjeringen la fram sin stortingsmelding om mediemangfold i 2018.
– Vi vil vri mer av pressestøtta til lokalaviser og til nye støtteordninger for digitalisering og for undersøkende journalistikk. Dette inngår i Høyres nye fireårsprogram, og endringen vil ikke skje over natta, understreker Pettersen.
Lover IT-skatt
Pettersen viser også til at programkomiteen foreslår et annet tiltak som kan kompensere for tapt pressestøtte. Høyre vil ifølge forslaget arbeide for at IT-giganter som Google og Facebook må betale skatt av deres annonseinntekter i Norge, og dermed bidra til likere konkurransevilkår for norske mediebedrifter.
«Vi må for guds skyld holde våre egne politiske vurderinger unna når vi avgjør hvilke aviser som skal få støtte eller ikke»
— FREDDY ANDRÉ ØVSTEGÅRD (SV)
– Dette vil styrke inntektssida samtidig som vi faser ut pressestøtta til riksdekkende aviser og vrir den over til andre formål.
– Bidrar lokalaviser i større grad til mediemangfoldet enn de riksdekkende avisene?
– Lokalaviser bidrar i veldig stor grad til mediemangfoldet, ikke minst geografisk. I dag er det de riksdekkende avisene som med sin store andel av pressestøtta har best forutsetninger for å bidra med tematisk mangfold. Vi vil vri støtteordningene slik at lokalavisene blir bedre i stand til å bidra med undersøkende journalistikk, sier Tage Pettersen.
– Et angrep på mangfoldet
SVs Freddy André Øvstegård er overrasket over at forslaget kommer fra en programkomité som er ledet av en tidligere kulturminister med god kjennskap til mediebransjens utfordringer.
– Det er et angrep på mediemangfoldet og ytringsmangfoldet. Dersom disse avisene går dukken, vil det være et stort tap for den nasjonale samfunnsdebatten. Som tidligere kultur- og demokratiminister burde Helleland vite bedre, sier Øvstegård.
Han mener det er grunn til å stille spørsmål om det kan være politiske årsaker til at Helleland og Høyre ikke ønsker å støtte de meningsbærende, riksdekkende avisene.
Flere av disse avisene har et tydelig ståsted på venstresida på den politiske skalaen.
– Uansett hvilket parti man representerer, så må vi for guds skyld holde våre egne politiske vurderinger unna når vi avgjør hvilke aviser som skal få støtte eller ikke. Høyre anser kanskje disse nisjeavisene for å ikke være en del av deres «omland», men dersom man fordeler støtte til aviser ut fra ens egen politiske overbevisning, vil det være særdeles udemokratisk, sier Øvstegård.
Tage Pettersen avviser kategorisk at det forslaget om å fase ut alle støtte, er politisk motivert.
– Hvis det er noe parti som virkelig forsvarer ytringsfrihet og mediemangfold, så er det Høyre. Dette grunnsynet gjennomsyrer også hele mediemeldingen som Høyre bidro til å få gjennom i Stortinget. Vi verdsetter mangfoldet som alle aviser byr på, så en sånn påstand faller på sin egen urimelighet.
– Vil ha store konsekvenser
Irene Halvorsen, sjefredaktør i Nationen, påpeker at setningen fra Høyres førsteutkast til nytt partiprogram foreløpig bare er et forslag, og at det er et langt stykke fram til vedtatt politikk.
Samtidig lar hun seg overraske over forslaget.
– De siste par årene har vi hatt mye kontakt med politikere om mediemangfold. Vårt inntrykk er at forståelsen for hvor vellykket norsk mediepolitikk faktisk er og hvor viktig mediemangfold er, har økt. Derfor synes jeg dette forlaget er vanskelig å forholde seg til, sier Halvorsen
– Dere økte brukerinntektene med nesten 2,4 millioner kroner i 2019. Er dette tegn på at dere blir stadig mindre avhengig av pressestøtta?
Irene Halvorsen Odin Jæger
– Vi har styrket vår evne til å skape andre inntekter, men det er veldig lang vei derfra til ikke å ha behov for pressestøtte, sier redaktøren.
Halvorsen mener det er vanskelig å se for seg hvordan en avis som Nationen skal klare seg uten pressestøtte.
– Ser du på hvor mye ulike aviser får i støtte, så er det lett å se at et bortfall vil ha store konsekvenser. Dette gjelder uansett om det skjer over natta eller om støtta fases ut over tid.
Skaperne av «Ways of Seeing» bør bli sett som fornærmede, mener Vebjørn Selbekk.
«Si unnskyld til teaterfolkene, Erna», het Vebjørn Selbekks VG-kronikk i går, etter første dag av trusselrettssaken.
Dagen-redaktøren og medlem i regjeringen Solbergs nye ytringsfrihetskommisjon, slutter seg til dem som mener at statsministeren bør unnskylde kommentarene fra dagene rett før arrestasjonen av Laila Anita Bertheussen våren 2019, da Erna Solberg mente regissøren bak teaterstykket «spekulerer på motivasjonen bak truslene» og bad kunstnerne tenke over at de gjøre det «tøffere å være politiker».
Selbekk skriver at det ikke bare finnes formelt fornærmede i saken, tidligere justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og ekteparet Christian og Ingvild Smines Tybring-Gjedde (Frp), men at «de ansvarlige for det antirasistiske teaterstykket også er en fornærmet part, «selv om de ikke formelt har den statusen». Selbekk spør om statsministeren har «reflektert over hvordan hennes egne uttalelser rettet mot en gruppe scenekunstnere som allerede var i en svært presset situasjon, virket?» «Når ytringsfriheten er under press, forventer vi at våre toppolitikere står opp for den», skriver Selbekk.