I kjølvannet av angrepet mot USA 11. september 2001 og «krigen mot terror» har amerikanske presidenter fått større militært armslag. Dette er fordi Kongressen ikke lenger klarer å definere, ramme inn og begrense presidentens fullmakter. Økt polarisering blant landets folkevalgte har snarere ført til en handlingslammelse som gjør at ubehagelige spørsmål dukker opp: Har USA demokratisk kontroll med sine militære styrker? Presidentenes beslutninger om å bruke militærmakt, enten det var mot Taliban-regimet i Afghanistan, Saddam Hussein i Irak, Muammar al-Gaddafi i Libya, IS-lederen Baghdadi eller Assad-regimet i Syria, hviler tross alt på Kongress-resolusjoner som snart er 20 år gamle.