Forestillingen om en skjør og lettkrenket generasjon av «snøfnugg» er høyrepopulistisk, hevder professor:

Tar studentene i forsvar

PROTEST: Professor Alison Scott-Baumann går ikke med på at vi har fått en generasjon av skjøre studenter som er besatt av politisk korrekthet. – Problemet er at også studentene begynner å tilpasse seg dette narrativet, sier hun. Bildet er fra en antirasistisk studentdemonstrasjon i New Orleans i USA i sommer. FOTO: MICHAEL DEMOCKER, AFP/NTB SCANPIX

Scenenekt og krav om nytt pensum har fått enkelte til å frykte for den akademiske friheten. Den er langt mindre truet enn vi tror, mener britisk professor.

Er den akademiske friheten under press? Spørsmålet har vært heftig debattert de siste årene – blant annet med utgangspunkt i fenomener som «no platforming», på norsk kalt scenenekt, og «safe spaces».

I år er spørsmålet også blitt aktualisert her hjemme. Spesielt etter den mye omtalte tyskervitssaken ved Universitetet i Bergen (UIB) og debatten rundt Kunsthøgskolen i Oslo (Khio).

Alison Scott-Baumann er professor ved Universitetet i London og har forsket på ytringsklimaet ved universitetene i Storbritannia.

– Når studenter blir beskyldt for å ødelegge demokratiet og den akademiske ytringsfriheten, er det utrolig vanskelig å få debatten inn på rett spor, sier Scott-Baumann på telefon fra London.

Ytringsfrihet veier tyngst

I den ferske artikkelsamlingen «Freedom of Expression in Universities and University Colleges» undersøker et knippe norske og utenlandske forskere hvordan det står til med den akademiske friheten.

Alison Scott-Baumann mener situasjonen ofte blir svartmalt. Hun har gjort en stor undersøkelse blant over 2000 britiske studenter om deres forhold til ytringsfriheten i akademia.

Alison Scott-Baumann

– Flertallet av dem mente at ytringsfriheten måtte forsvares ved universitetene, men de er også opptatt av at minoritetsstemmene skal ha en beskyttelse. Så kan man selvsagt si at dette er en motsigelse, men jeg mener disse to perspektivene lar seg kombinere.

Det er ingen tvil om at studentene mener hensynet til ytringsfriheten er viktigst, forteller Scott-Baumann.

– Men dersom man har å gjøre med et vanskelig tema, er de opptatt av at det håndteres på en måte som gjør at alle får si sitt om saken.

– Dårlig eksempel

Den britiske professoren avviser også forestillingen om at scenenekt er en utbredt aktivitet på universitetene i Storbritannia.

– Scenenekt forekommer faktisk svært sjelden. For en tid tilbake ble det gjort en undersøkelse av den britiske universitetssektoren som viste at det bare hadde vært fem eller seks forekomster av scenenekt de siste årene, sier Scott-Baumann.

Likevel finnes det flere eksempler på at kontroversielle akademikere er blitt nektet taletid. Et av de mest kjente eksemplene er den australske feministen Germaine Greer, som i 2015 møtte motstand fra studenter da hun skulle snakke ved Universitetet i Cardiff. Årsaken var hennes tidligere uttalelser om transpersoner.

– I det tilfellet var det studentene som ikke ville at hun skulle få en talerstol, mens universitetsledelsen gikk ut og forsikret at hun skulle få snakke. Så dette er ikke et godt eksempel for å illustrere utbredelsen av scenenekt på campus, sier Scott-Baumann.

Mot «snøfnugg»-narrativet

Professoren mener at mye av kritikken som går på å anklage studentene for å være illiberale og kneblingsivrige, kommer fra høyreorienterte medier, som igjen får god drahjelp på sosiale medier.

«Jeg er ikke spesielt politisk radikal, men også jeg ser nødvendigheten av å avkolonialisere pensum»

ALISON SCOTT-BAUMANN PROFESSOR VED UNIVERSITY OF LONDON

– Disse debattene blir raskt polariserte og antar som regel en ritualistisk form. I kjølvannet av dette dukker det opp forestillinger som er vanskelige å gjendrive, sier Scott-Baumann.

En av forestillingene er tanken om at vi nå har fått en generasjon av skjøre studenter – «snøfnugg» – som er fullstendig besatt av politisk korrekthet.

– Dette er en typisk holdning blant mange høyrepopulister, men problemet er at også studentene begynner å tilpasse seg narrativet. Jeg frykter at de ikke forstår at de blir manipulert når de selv godtar at debatten følger slike linjer.

– Må fortsatt lese Kant

Denne sommeren har Klassekampen skrevet en rekke saker om Khio, hvor ei gruppe studenter har bedt skolen ta mer aktivt grep i kampen mot rasisme. Blant annet ønsker de mer postkolonial teori, feministisk teori og queerteori på pensum.

– Det at man i dette tilfellet måte ta debatten i full åpenhet og gjennom mediene, har nok vært med på å forstyrre det som kunne ha vært en god diskusjon innad på campus.

Scott-Bauman er enig med kritikerne i at den akademiske friheten kan bli skadelidende dersom studentene skal bestemme hva som havner på pensum. Samtidig understreker hun at det må være en viss balanse.

– Jeg er ikke spesielt politisk radikal, men også jeg ser nødvendigheten av å avkolonialisere pensum ved universitetene. Det er fremdeles slik at man i dag kan studere et fag som engelsk og bare lese litteratur skrevet av hvite mennesker.

Vi skal likevel lese døde, hvite filosofer som Immanuel Kant, påpeker Scott-Baumann.

– Selv om Kant var en briljant filosof, var han også rasist. Men hadde en student sagt til meg at vi måtte forkaste Kant fra pensum fordi han var en rasist, ville jeg protestert. Samtidig er det viktig at vi da også forklarer hvorfor vi skal lese Kant.

STORMVARSEL: Ved Kunsthøgskolen i Oslo går det en hissig debatt om identitetspolitikkens plass i undervisningen. Noen advarer mot «indoktrinering», men rektor og 130 underskrivere av et protestbrev er enige om at det skal innføres kurs i normkritikk.
SYNGER UT: Stian Grøgaard mener de faglig ansatte ved Kunsthøgskolen i Oslo blir tvunget til å «innøve den sjargongen ledelsen etterspør». – Vi venter med skrekk på hva nye dekaner og rektorer vil finne på, sier han.
VIL IKKE SVARTMALE: Professor Ane Hjort Guttu er ikke enig i påstanden om at all undervisning på Khio er preget av identitetspolitikk. Her er hun fotografert hjemme på Bøler i Oslo.
STRIDENS EPLE: Vanessa Beecrofts «vb. 48 721» er smartere enn opphavskvinnen og gjør det mulig for betrakterne å lære noe om både klasse, hudfarge, kjønn, kunst og makt, skriver Kjetil Røed. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Serie

Striden på Kunsthøgskolen

Et fotoverk av Vanessa Beecroft i fellesområdene på Kunsthøgskolen i Oslo har ført til en diskusjon om strukturell rasisme.

Vil ha mer forskning

– Det er interessant å se at debatten om akademisk frihet også har kommet til Norge, sier redaktør Mona Wille.

Hun har redigert antologien «Freedom of Expression in Universities and University Colleges», som ble lansert i forrige uke.

Wille forteller at hun ønsket en brei tilnærming til spørsmålet om ytringsfrihetens status i akademia.

Mona Wille

– Derfor har det vært viktig for meg å få inn folk som representerer forskjellige fagdisipliner og politiske ståsteder.

– Er den akademiske friheten under press i Norge?

– Det ser i hvert fall ut til at det er et økende press med tanke på hva man kan si og mene ved norske universiteter, men dette er et felt som vi må forske mer på. Og denne antologien er et forsøk på å stimulere til mer forskning på ytringsfrihet i akademia.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Git: master, Env: production, Sanity: production