Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Utleveringsrettsaken mot Wikileaks-sjefen Julian Assange fortsetter i dag:

Han er Trumps brekkstang

KNEBLET: USA nærmer seg målet om å få tak i Wikileaks-grunnlegger Julian Assange, som avslørte amerikanske krigsforbrytelser i 2010. I dag fortsetter utleveringssaken mot Assange i London. FOTO: KIRSTY WIGGLESWORTH, AP/NTB SCANPIX

KRIMINALISERES: Donald Trump og USA bruker saken mot Julian Assange til å åpne for et større angrep på medier myndighetene ikke liker. Det mener presseorganisasjoner i både USA og Norge.

I 2010 avslørte Wikileaks amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak. Siden den gang har USA – først under Barack Obama og så under Donald Trump – drevet klappjakt på Julian Assange.

Når andre runde av Assanges utleveringssak starter i London i dag, nærmer amerikanerne seg målet om å gjennom spionasjeloven straffe Assange med det som kan bli en 175 års lang fengselsstraff.

En rekke presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner advarer om at saken også handler om langt mer enn Assange. Siktelsen mot ham brukes nå som brekkstang for USAs og Trumps angrep på mediene og ytringsfrihet, mener de.

– Assange-saken må ses som en del av et større angrep på pressa fra USA og Trump. Blir Assange utlevert og dømt, går vi inn i det ukjente når det gjelder ytringsfrihet, både i USA og internasjonalt, sier leder for Norsk Pens varslerutvalg Rune Ottosen.

Trump eskalerer

I februar fulgte Ottosen første runde av utleveringssaken fra rettssalen i London. Det setter pandemien en stopper for denne gang.

I dag skulle Norsk Pen helst organisert en demonstrasjon ved Storbritannias ambassade. Isteden må de nøye seg med å overlevere et protestbrev. Der krever de at britene stopper «en prosess som kan sende Julian Assange til USA og en lang fengselsstraff, som vil være i strid med internasjonale menneskerettighetsforpliktelser».

I brevet heter det også at saken mot Assange «kan åpne døra for å kriminalisere aktiviteter som er avgjørende for alle journalister som skriver om nasjonal sikkerhet – og selve retten til å publisere».

I USA har Freedom of the Press Foundation (FPF) kalt saken «en massiv eskalering av Trumps krig mot journalistikken». De mener anklagene er «den mest betydelige og fryktinngytende trusselen mot det første grunnlovstillegget i det 21. århundret».

– Trusselen har vært der i årevis, men det er først denne administrasjonen som gjør alvor av den, sier Ottosen.

Kan kriminalisere mediene

Siktelsen mot Assange handler om publisering av materialet Wikileaks fikk av varsleren Chelsea Manning, samt kontakten med henne. Assange er tiltalt for «konspirering for å begå datainnbrudd», samt 17 punkter i USAs spionasjelovgivning.

Også Obama-administrasjonen ville ta Assange. Daværende visepresident Joe Biden, i dag Demokratenes presidentkandidat, kalte Assange en «hitech terrorist».

«Alle som har fulgt denne saken, vet at den er politisk»

RUNE OTTOSEN, LEDER FOR NORSK PENS VARSLERUTVALG

Men Obamas jurister konkluderte med at Assange ikke kunne tiltales uten å samtidig skape presedens der kommende administrasjoner bruker spionasjelovgiving til å forfølge andre medier.

Trump-administrasjonen har forkastet slike hensyn og bygger sin sak på Obama-juristenes gamle notater. FPF-direktør Trevor Timm mener Trump-administrasjonen nå forsøker å kriminalisere journalistikk som dekker nasjonal sikkerhet.

«Mange journalister i The New York Times, Washington Post og andre steder vil også være i fare», skriver Timm i en pressemelding.

Hvem blir den neste?

Det er ikke bare publisering av hemmeligstemplet informasjon som kan kriminaliseres. Human Rights Watch har påpekt at «avgjørende i journalistikk i den digitale tidsalderen», som bruk av krypterte meldinger for å skjule kilders identitet eller bruk av sikker skylagring, omfattes av siktelsen.

Dermed kan USA, som FPF har påpekt, «potensielt kriminalisere viktige og vanlige journalistiske praksiser».

Ottosen peker på at Trump har sagt at USAs første grunnlovstillegg, som beskytter ytringsfrihet, ikke gjelder utafor USAs grenser.

– Så Assange-saken blir en testsak der man straffer en australsk borger for noe amerikanerne mener har skadet USAs interesser. Da kan man lure på hva det neste blir. Å ta dem som har hjulpet Wikileaks, og å ta andre journalister som har publisert det samme, sier han og legger til:

– Dette åpner for årsaksrekkefølger man ikke ser omfanget av i dag.

– Kan norske medier rammes?

– Det vet vi ikke. Vi går inn i det ukjente, og hvilken presedens det vil skape, kan man bare frykte.

Lite norsk oppmerksomhet

Ottosen mener USA spekulerer i at svak vilje til et ærlig og prinsipielt forsvar for den upopulære figuren Assange skal åpne for et breiere angrep på mediene.

– Hvordan vil du oppsummere norske mediers forsvar av Assange?

Jeg vil heller si mangel på forsvar. Det er ikke tvil om at norske medier har latt seg påvirke av USAs mangeårige kampanje mot Assange. Et flertall av norske journalister er sikkert mot utlevering av Assange. Men det er likevel veldig lite oppmerksomhet rundt hans sak, sier Ottosen og tilføyer:

– Et av de store spørsmålene er om han får en reell uavhengig vurdering av domstolen.

Fanget i smittepøl

Britenes rettssystem har forbud mot utlevering av politisk forfulgte.

– Derfor holder USA fast ved formelle anklager, som påstått hacking. Men alle som har fulgt denne saken, vet at den er politisk, sier Ottosen.

169 advokater og advokatorganisasjoner undertegnet i august et opprop som krever at saken mot Assange må avvises på dette grunnlaget. Om Assange taper, venter trolig en ankeprosess på flere år.

– Selv om han taper denne runden, blir han nok ikke satt rett på flyet til USA, sier Ottosen.

Assange må derimot trolig belage seg på nye år med isolasjon og fangenskap i Belmarsh-fengselet – forhold som har forverret en helsetilstand som allerede var svært dårlig etter sju år i Ecuadors ambassade. I juni undertegnet over 200 leger fra 33 land en brev som anklaget Storbritannia og USA for «psykologisk tortur» mot Assange.

Også Amnesty International og Reporters Without Borders mener Assange må løslates. Assange-advokatenes krav om at han må løslates på humanitært grunnlag har bare blitt styrket i koronapandemien.

– Alle vet at disse fengslene er smittepøler, og Assange er åpenbart i risikogruppa, sier Ottosen.

Pandemi-restriksjoner har også gjort det vanskeligere for Assange og hans advokater å forberede et forsvar.

– Det er ingen tvil om at pandemien har gitt Assange enda dårligere vilkår, ikke minst til å kommunisere med advokatene sine.

Bildet av Wikileaks' Julian Assange er tatt 19. mai 2017 ved Ecuadors ambassade i London.
Serie

USA vs. Assange

Klassekampen følger konflikten mellom Julian Assange og USA.

Git: master, Env: production, Sanity: production