I spalta si i Bokmagasinet i Klassekampen 22. august 2020 («Et annet blikk») har Magnus Nilsson ein god og relevant omtale av skandinaviske studium på universitet utanfor Norden. Han framhevar kvaliteten i desse institusjonane og peikar særskilt på at forsking på skandinavisk litteratur med eit ‘anna blikk’ kan gje nye og spennande perspektiv. Her nemner han interessante døme på avhandlingar om skandinavisk litteratur frå tysk og austerriksk side. Eg kunne nemne mange liknande døme frå amerikansk skandinavistikk som er det eg kjenner best, og eg er heilt samd med Nilsson i at vi innanfor fagfeltet i Skandinavia bør ha meir merksemd på våre utanlandske kollegaer og deira forsking og halde kontakten med dei. Men eg meiner nok at Nilsson teiknar eit litt for pessimistisk bilde av situasjonen.
Runde 03 2020
«Vi viser til søknad om innkjøp av Tommy Skoglund: Dilogien I på Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur, Runde 03 2020. Søknaden er avvist av formelle årsaker. Hvis dere mener det har blitt gjort en feil i saksbehandlingen, har dere anledning til å klage, jf. forvaltningsloven § 28. I retningslinjene for innkjøpsordningen står det at søknadsskjemaet må sendes inn før boka kommer ut, men i dette tilfellet ser vi at boka ble utgitt 19.08.2020 og søknaden innsendt 21.08.2020. I tillegg er det bøker som blir utgitt mellom 1. september og 31. desember som skulle meldes på denne fristen. Bøker utgitt i august, skulle blitt meldt på til maifristen. Vi må derfor avvise denne på formelt grunnlag.»Med andre ord ble søknaden (med frist 02.09.2020 for den såkalte Runde 03 2020) innsendt 03 dager for sent, 21.08.2020, ettersom romanen ble utgitt 19.08.2020, det vil si 14 dager for tidlig, før 01.09.2020. For ikke å glemme maifristen, da. Leve Innkjøpsordningens retningslinjer? Nei, heller da et ubegrunnet avslag etter vurdert bok.