Du kan bla til neste sideBla med piltastene
VitenKlima

Nordskogenes pustevansker

FLINK: Skogene i Sibir – blant verdens aller største – har også økt sitt karbonopptak drastisk siden 1960-tallet. FOTO: SHUTTERSTOCK

De store skogene er blant våre viktigste hjelpere i kampen for å få kontroll på drivhuseffekten. Trærne suger opp rundt 30 prosent av det karbonet vi pumper ut i atmosfæren ved å brenne fossilt drivstoff. Og det er ikke bare i tropene (Amazonas, Kongo, Indonesia) at det finnes skoger – de viktigste skogsområdene finnes i nord; i Sibir og Nord-Amerika. Russland alene har over 20 prosent av jordas skoger, Canada 8,5 prosent, USA (inkludert Alaska) 7,6 prosent, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk.

Puster inn og ut

All skog er ikke like effektiv når det gjelder hvor mye karbon de suger opp. Dette varierer også, både gjennom året (de «puster inn» karbon om våren og sommeren, og «puster ut» om høsten og vinteren), og over lengre tidsperioder, i takt med variasjoner i klima og CO2. I de siste tiårene har for eksempel de store barskogene i nord blitt mer effektive karbonsugere fordi høyere temperaturer og høyere CO2-nivåer har gjort dem mer produktive. En slags negativ feedback-effekt, med andre ord. Økningen har vært på 30 til 50 prosent siden 1960-tallet.

Dette har imidlertid ikke slått ut like mye overalt, ifølge en studie fra University of Michigan, gjengitt i tidsskriftet PNAS. Den forteller at mens skogene i Sibir har økt sitt karbonopptak drastisk, har ikke dette skjedd i Nord-Amerika. I Canada og Alaska har karbonopptaket (relativt til skogsarealet) økt med kun en firedel av hva som er tilfelle i Sibir.

Tørre skoger

Årsaken til de nordamerikanske skogenes «pustevansker» synes å være at forholdene der er blitt tørrere, noe som har ført til flere skogbranner, skadedyrangrep og dermed økt skogsdød. Dette er problemer som kan forsterkes i takt med økende oppvarming, mener forskerne, slik at skogen blir en mindre effektiv karbonsuger.

Å ta vare på skogenes helse blir derfor ett av de viktigste klimatiltakene i årene som kommer. Og selv om de norske skogene kanskje er små i forhold til den russiske taigaen, har også de en viktig rolle å spille i det større karbonregnskapet.