Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Populismekritikkens problem

De som stadig klamrer seg til populismebegrepet, forsøker i realiteten å ta en snarvei forbi politikkens smuss og strev.

Victor Andreas Shammas
DET POLITISKE STREVET: Samfunnet er polarisert og er fylt med høyst reelle konflikter: Å beklage at politiske bevegelser vet å spille på disse konfliktlinjene, er å fornekte politikkens grunnleggende konflikt­orienterte karakter, skriver forfatteren. Her signerer en mann et protestbanner mot store selskapers innflytelse på amerikansk politikk under en demonstrasjon i Washington DC.Foto: Jewel Samad, AFP/NTB Scanpix JEWEL SAMAD

Populisme kommer av det latinske ordet populus, som blant annet betyr «folk». Populisme er altså en slags «folk»-isme, en appell til folket. Vi gjenfinner ordet populus i det romerske slagordet Senatus Populusque Romanus («Det romerske senat og folk»), som vi kjenner igjen fra forkortelsen «SPQR» som nå pryder den italienske hovedstadens kumlokk. I denne frasen opptrer folket som motparten til senatet: Senatet og folket utgjør summen av politisk makt. I det ligger også en anerkjennelse av folkets legitimitet som en av de to «hovedkildene til politisk autoritet» i Romerriket, som historikeren Mary Beard skriver.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn