De som stadig klamrer seg til populismebegrepet, forsøker i realiteten å ta en snarvei forbi politikkens smuss og strev.
Populisme kommer av det latinske ordet populus, som blant annet betyr «folk». Populisme er altså en slags «folk»-isme, en appell til folket. Vi gjenfinner ordet populus i det romerske slagordet Senatus Populusque Romanus («Det romerske senat og folk»), som vi kjenner igjen fra forkortelsen «SPQR» som nå pryder den italienske hovedstadens kumlokk. I denne frasen opptrer folket som motparten til senatet: Senatet og folket utgjør summen av politisk makt. I det ligger også en anerkjennelse av folkets legitimitet som en av de to «hovedkildene til politisk autoritet» i Romerriket, som historikeren Mary Beard skriver.
