Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Medieviter frykter skjermbruk i skolen svekker elevenes personvern:

Krever dataplan

MER KONTROLL: Vi kan ikke forvente at lærere og kommuneansatte skal ha oversikt over databruken i skolen, mener Anja Salzmann. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN

Det er nødvendig med nasjonale retningslinjer for de digitale innkjøpene i norsk skole, mener medieviter Anja Salzmann.

– Jeg frykter at de digitale sporene som norske skolebarn etterlater seg på en Ipad eller Chromebook, skal komme på avveie, sier medieviter Anja Salzmann.

De siste ukene har Klassekampen sett nærmere på barns skjermbruk i skolen. I går skrev vi om hvordan norske kommuner har gått til innkjøp av store partier med digitale verktøy fra store amerikanske selskaper som Apple, Microsoft og Google.

Henning Meese, redaktør i teknologitidsskriftet Computerworld, sa at ideelt sett burde nok den norske stat «kjøpt inn mer markedsnøytral teknologi til våre skolebarn».

Han påpekte blant annet at de amerikanske selskapene tilbyr tjenester for en billig penge i håp om å «hekte» elevene på teknologien når de er små og skape brukervaner som de tar med seg videre i voksenlivet.

– Private har oversikten

Anja Salzmann er ansatt ved Universitetet i Bergen og deltar for tida i et internasjonalt forskningsprosjekt om overvåkingsteknologier.

Hun mener norske myndigheter utsetter skolebarn for et digitalt eksperiment som har store skyggesider.

Christian G. Falch

– Noe av problemet er at vi vet så lite om hvordan de amerikanske selskapene samler inn informasjon fra barna våre, for eksempel ulike data fra appene. Vi har etablert en digital infrastruktur i skolene hvor det er private selskaper – og ikke nasjonale myndigheter – som sitter med oversikten.

– Det finnes jo lovgivning i Norge som skal beskytte personvernet?

– Jeg tror bare ikke det er tilpasset dagens utfordringer. For eksempel har Tyskland mye strengere lovgivning rundt datalagring og personvern enn hva tilfellet er i Norge, sier Salzmann.

Frykter for personvernet

Tidligere i år klaget hun – sammen med to andre foreldre – Bergen kommune inn til Datatilsynet. Skolen barna hennes går på, har innført læringsplattformen til Google, og hun føler seg ikke trygg på at personvernet er ivaretatt.

Salzmann viser blant annet til at data som genereres fra en Chromebook i et norsk klasserom, kan havne på utenlandske servere. Der ligger de langt utenfor norske myndigheters rekkevidde.

«Vi vet så lite om hvordan de amerikanske selskapene samler inn informasjon fra barna våre»

ANJA SALZMANN,MEDIEVITER

– Da er heller ikke disse dataene under norsk suverenitet. Og hvis disse kommer på avveie, kan det få store konsekvenser for barna våre i framtida. Særlig med tanke på den store betydningen kunstig intelligens skal spille i Norge og andre land framover, sier hun og legger til:

– Derfor trenger vi nasjonale retningslinjer for bruken av digitale verktøy i skolen, som utarbeides av eksperter fra ulike disipliner, for vi kan ikke forvente at lærere og kommuneansatte skal ha det fulle ansvaret og oversikten over dette.

Innkjøp uten plan

Christian G. Falch er designer og teknologientusiast. Han har utviklet flere undervisningsopplegg om ny teknologi som han formidler i barneskoler.

Også Falch mener at norske myndigheter må ta et mer aktivt grep om digitaliseringen i skolen.

– Jeg savner en nasjonal plan på dette området, sier han.

På nært hold har han sett elevene få utdelt nettbrett og bærbare pc-er, men ifølge Falch er det mye usikkerhet blant både lærere og administrativt ansatte om hvordan disse verktøyene kan anvendes på best mulig måte.

– Jeg får inntrykk av at man har kjøpt inn moderne teknologi i stor skala, men ikke tenkt gjennom hvordan den skal brukes i skolehverdagen. Slik jeg ser det, har man skaffet til veie teknologien uten å ta hensyn til brukernes behov.

«Slik det er nå, frykter jeg at man har satt behovene til teknologiselskapene først»

CHRISTIAN G. FALCK, DESIGNER OG TEKNOLOGIENTUSIAST

Lar prisen bestemme

Falch mener derfor det må utarbeides en egen nasjonal og digital skoleplan. Fagmiljøer innenfor pedagogikk, teknologi og design burde gå sammen om å utforme et gjennomarbeidet digitaliseringsopplegg for den norske skolen.

– En slik plan må ta utgangspunkt i behovene til elever, lærere og foreldre. Slik det er nå, frykter jeg at man har satt behovene til teknologiselskapene og skolebyråkratene først gjennom å takke ja til billige tjenester.

Ingen har oversikt over informasjonen elevene genererer og sender fra seg, mener Falch.

– Jeg etterlyser mer statlig kontroll over denne informasjonen. Å legge ansvaret for datasikkerhet på den enkelte skole og kommune er naivt og kunnskapsløst, sier han og legger til at denne informasjonen også er en verdifull ressurs for Norge.

– Vi kommer vel ikke utenom bruken av amerikansk produsert maskinvare?

– Det er riktig, og derfor mener jeg at vi må komme fram til en hybridløsning hvor vi kan tilpasse egenprodusert programvare til den allerede eksisterende maskinvaren.

Historisk blikk

Falch savner også en mer helhetlig tilnærming til digitaliseringen av norsk skole.

– Jeg tror elevene hadde hatt godt av å lære mer om vår nære datahistorie. For eksempel at nettbrettet ble utviklet for litt over ti år siden, og at det sannsynligvis vil være gått ut på dato om ti år. Men også om hvordan internett fungerer og at apper sender fra seg masse personlig informasjon, sier Falch.

SLUKT AV DET DIGITALE: Gaute Brochmann ber politikere og skoleledere begrense bruken av nettbrett i skolen fram til vi vet mer om effekten. Her tester han kaleidoskoprommet på nye Deichman bibliotek i Oslo.
MELLOMPOSISJON: Pedagogikk-professor Øystein Gilje savner mer nyanserte beskrivelser fra alle de klasserommene hvor nettbrett, pc og Chromebook brukes side om side med trykte lære- og skrivebøker.
FORBUD NESTE: Døtrene til journalist og forfatter Bjørn Gabrielsen har verken tilgang til smarttelefon eller tegnefilm lørdag morgen. Snart forsvinner muligens også lydboka.
SKJERMTID: Forsker Siri Wieberg Klausen mener norske lære­planer har vært preget av unison teknologioptimisme i flere tiår. Her er Erna Solberg på Bekkestua skole i 2017, da ny digital strategi for skolen ble lagt fram. FOTO: MARIAM BUTT, NTB SCANPIX
Serie

Skjermbarna

Nettbrett og pc-er har inntatt klasserommene. Bør vi skjerme barna fra skjermene?

Git: master, Env: production, Sanity: production