Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Arbeidere protesterer og streiker mot Hviterusslands Aleksandr Lukasjenko:

Vender presidenten ryggen

INGEN SAUEFLOKK: Traktorfabrikk-arbeidere på Minsk Tractor Works (MTZ) holder de opp et gammelt, hviterussisk flagg og en plakat hvor det står at de «ikke er kveg eller sauer», men arbeidere. Beskjeden er rettet mot president Aleksandr Lukasjenko, som har kalt opposisjonen for nettopp sauer. FOTO: SERGEI GRITS, AP/NTB SCANPIX

LEI: Arbeiderklassen har lenge vært Lukasjenkos viktigste velgerbastion. Nå slutter fabrikkansatte og fagorganiserte rekkene mot presidenten.

Arbeidere på fabrikker, metallverk, ved oljeraffineri og i transportsektoren i Hviterussland har de siste dagene sluttet seg til protestene mot president Alexandr Lukasjenko, i kjølvannet av presidentvalget.

Demonstrantene motsetter seg valgresultatet som sier at presidenten, som har styrt landet de siste 26 årene, fikk 80 prosent oppslutning, mens motkandidat Svetlana Tikhanovskaja bare fikk 10 prosent. De motsetter seg også myndighetenes omfattende bruk av vold mot og fengsling av tusenvis av demonstranter.

Brei tilslutning

I midten av forrige uke kastet arbeidere og fagforeninger seg inn i kampen; de krever at arbeidsgiverne deres fordømmer valget og stiller seg bak kravene om at politivolden må ta slutt og et nyvalg må avholdes.

Hundrevis av ansatte ved den kjente traktorprodusenten Minsk Tractor Works (MTZ) forlot arbeidsplassen på fredag og marsjerte inn til sentrum av hovedstaden Minsk. Der protesterte de side om side mot regimemotstandere, som ifølge avisa The New York Times ropte «takk til dere, fabrikkene».

– Dette er ekstraordinært for Hviterussland. Det sender et svært sterkt signal til Lukasjenko, sier den hviterussiske statsviteren, journalisten og oversetteren Vadzim Vileita, på telefon fra Litauen.

Traktorfabrikk-arbeiderne er langt ifra alene. På nettstedet til venstresidemagasinet Jacobin ramser journalisten Maxim Edwards opp en lang rekke arbeidsplasser som har sluttet seg til opprøret. Noen av dem er de ansatte ved et stort stålverk (BZM) i den sørøstlige byen Zjlobin; fagorganiserte arbeidere i fagforeningen BNP Union ved kaliumkarbonat-fabrikken i Belaruskali, metro-ansatte i Minsk og flere av hovedstadens trolleybuss-sjåfører etter at en kollega ble fengslet på en demonstrasjon; sukkerfabrikkarbeidere i byen Zjabinka i sørvest og ansatte ved oljeraffineriet OJSC Naftan på andre kanten av landet, i nord.

– Ekstraordinært

I Zjodzina hvor Belaz, landets ledende produsent av industrikjøretøy befinner seg, forlot hundrevis av arbeidere jobben på torsdag i en spontan streik mens de ropte at de krevde en ny valgopptelling.

De taktfaste ropene er fanget på video og sirkulerer i sosiale medier, til tross for at internettilgangen i Hviterussland har vært stengt i flere perioder etter valget.

«Dette sender et svært sterkt signal til Lukasjenko»

VADZIM VILEITA, HVITERUSSISK STATSVITER, JOURNALIST OG OVERSETTER

– Det er plenty av videoer som viser arbeidere som konfronterer sjefene sine, og som er opprørte over grusomhetene som har blitt begått mot demonstranter, sier Vileita, og viser blant annet til en video som sirkulerer på Twitter.

I videoen, som viser hundrevis av opprørte arbeidere ved kunstgjødsel-produsenten Azot utenfor fabrikken i byen Hrodna, spør en person med mikrofon folkemassen om de har stemt på Lukasjenko. Bare et par menn i dress rekker opp hendene, til latter fra massen av arbeidere uniformert blå T-skjorter og svarte snekkerbukser. Et hav av armer rekkes i været når de blir spurt om hvem som stemte på Tikhanovskaja.

– Jeg vet ikke hvor lenge dette vil vare, og hvor stabilt det er, men det virker som om Lukasjenkos tid nærmer seg slutten, sier Vileita, som betegner seg selv som en venstreorientert aktivist uten partitilhørighet.

Ut fra middelklassen

Han har lenge vært svært kritisk til Lukasjenko og har håpet på regimeskifte flere ganger tidligere. Likevel sier han at «noe er veldig annerledes denne gangen». Lukasjenkos labre koronahåndtering og myndighetenes hardhendte behandling av demonstrantene, har samlet misnøyen til en opposisjon som framstår betydelig større og breiere enn før.

– Lukasjenko har i lang tid vært upopulær blant mange utdannede, intellektuelle og rike. Arbeidere og pensjonister har vært hans velgerbase. Av dem har han blitt sett på som en populær venstresidepopulist, sier Vileita.

– Men denne gangen er det annerledes, sier han.

Når arbeidere i flere sektorer og i ulike deler av landet, samt den uavhengige fagbevegelsen representert av sammenslutningen BKDP – som i en offisiell uttalelse fordømmer valget så vel som politivolden – går sammen mot Lukasjenko, er det store krefter i sving, mener han.

Den analysen deler avisa The New York Times, som i en reportasje omtaler det nye arbeideropprøret som «en ny fase» i protestene mot regimet i Hviterussland.

«Dette glimtet av misnøye ved statseide selskap», skriver avisa, «gjør det klart at motstanden til Lukasjenko har spredt seg langt utenfor den urbane middelklassen».

Forståelig framtidsfrykt

I telefonintervjuet med Klassekampen presiserer Vileita at mange på venstresida lenge har fryktet hva som kan etterfølge Lukasjenko, om han skulle miste makta.

– Mange er redde for at landet vil bli nyliberalt, fabrikker vil stenge og hviterussere vil tvinges til å forlate landet og ende opp i Storbritannia for å vaske toaletter, sier Vileita.

Han kaller det en naturlig, forståelig frykt fordi så mange omliggende, tidligere sovjetiske land «har mistet industriene sine og etterlatt folk arbeidsløse».

– Mange innser at Hviterussland etter Lukasjenko kan bli fattigere enn i dag, og at det er en risiko for at diktaturet erstattes av oligarki. Regimeendring er definitivt veldig usikkert, og ingen vet hvor Hviterussland er på vei. Men det ser nå ut som om hviterusserne er klare til å akseptere dette. De sier at de ikke lenger kan leve slik, sier han.

To markeringer

I går gikk to diametralt forskjellige markeringer av stabelen i hovedstaden Minsk: Først en støttemarkering for Lukasjenko, der myndighetene ifølge flere medier påla innbyggere ulike steder i landet å bli busset til hovedstaden for å delta.Ifølge nyhetsbyrået AFP deltok om lag 10.000 personer.

Moskva-korrespondenten i avisa The Independent rapporterte direkte fra talen Lukasjenko holdt til de oppmøtte.

– Om noen vil gi bort dette landet, til og med etter at jeg er død, så vil jeg ikke tillate det, skal presidenten ha sagt fra talerstolen.

Få timer seinere samlet regimemotstandere seg til en marsj, der titusenvis skal ha deltatt, ifølge AFP.

Nyhetsbyrået melder at mange var kledd i hvitt, som har blitt opposisjonens farge, viste seierstegn og ropte «lenge leve Hviterussland».

Git: master, Env: production, Sanity: production