Troen på at Hagia Sofia skulle gjenoppstå som en kristen kirke, ble en viktig idé for grekerne.
Bysantinske historieskrivere beskriver den tyrkiske erobringen av Konstantinopel som «et mørke som senket seg over jorda». Da «byenes dronning» og «det nye Jerusalem» falt i 1453, betydde det at grunntanken i det bysantinske verdensbildet ble utfordret. Den innebar at Konstantinopels undergang (som denne erobringen ble ansett som) var identisk med verdens undergang – det hadde vært utenkelig at verden skulle gå videre når ikke Konstantinopel og Hagia Sofia var i kristne hender.
