Det er så klart ikke for alle, men vi er veldig mange som akkurat nå kjenner på et behov for å være sammen. Vanligvis er jo denne perioden av året perfekt for slik, i uker med enten gjenforeninger eller nye grupper som settes sammen. Og med fem måneders distansering bak oss, er det ikke rart at fadderdagene virket ekstra kjærkomne for årets studenter. Så får vi bare håpe at sammenkomstene ikke var så intime at det får konsekvenser for andre deler av samfunnet med behov for å være sammen. Jeg tenker da først og fremst på barn og ungdom, og at det ikke bare er opplæringshensyn som gjør at vi trenger å ha den vanlige skolen i gang. De sosiale konsekvensene av å gå tilbake til hjemmeskole er også store for både den enkelte elev, familiene der hjemme og de generelle oppvekstvilkårene i nabolag rundt forbi.