Svein Roar Brunborg hevder i Klassekampen 13. august at vi bygger ut strømnett og kraftproduksjon i Norge som kundene må betale for, uten at de egentlig har behov for strømmen. Det er i beste fall en nokså kortsiktig forståelse av virkeligheten. Norge har hatt Europas laveste strømpriser i 20 år. Selv når nettleien regnes med har prisen de fleste år vært lavere etter 1990 enn før.
Det er riktig at vi i normalår har et kraftoverskudd på rundt ti TWh, som selges til naboland. Men frem mot 2040 er strømbruken i Norge ventet å øke med 30–35 TWh. Da trenger vi mer enn vi produserer i dag, selv med omfattende energieffektivisering. Dette skyldes både elektrifisering av samfunnet, utbygging av ny kraftkrevende industri – inkludert datasentre – og befolkningsvekst. Dette er en villet politikk som vil bidra til både lavere utslipp, lavere energikostnader for folk flest og nye, grønne arbeidsplasser.
«Norge har hatt Europas laveste strømpriser i 20 år.»
Vi har hatt en periode med subsidier til ny fornybar kraftproduksjon etter 2012 som har forstyrret markedsbalansen og gitt svært lave kraftpriser. Dette har vært bra for strømkundene, men mindre bra for kraftselskapene og deres offentlige eiere. Brunborg har rett i at ny kraftproduksjon bør bygges på kommersielle vilkår. Dette løser seg imidlertid selv når muligheten for støtte til nye prosjekter gjennom «grønne sertifikater» forsvinner fra neste år.
Energi Norge deler også Brunborgs bekymring for økte kostnader i strømnettet. Når hele Norge skal elektrifiseres, blir det viktig at vi utnytter det eksisterende nettet bedre enn i dag ved å fordele «trafikken» i nettet på flere av døgnets timer. Den nye prismodellen for nettleie som NVE jobber med nå, vil på sikt bidra til å holde kostnadene nede for norske strømkunder.
Det er god grunn til å feire energilovens 30-årsjubileum, slik Brunborg forsøksvis gjør i kronikken sin. Energiloven har bidratt til en langt mer fornuftig utbygging og utnyttelse av kraftressursene i Norge etter 1990, hvor både kostnader og miljøkonsekvenser blir hensyntatt. Lar vi markedet fungere uten nye subsidier, vil vi få den kraften vi trenger til en lavest mulig pris for samfunnet.