I Klassekampen 12. august svarer Ane Stø meg, men min argumentasjon er ikke presist gjengitt. I sitt første innlegg er hun bekymret for at det har blitt for enkelt å skifte kjønn og at det er en trussel mot kvinners sikkerhet. I motsvaret skriver hun at jeg mener at ubehaget noen kvinner kan føle når de ser en transkvinne med en penis, ikke har rot i virkeligheten. Jeg skrev at anklagene om at loven kan misbrukes, ikke er dokumenterte og derfor mangler rot i virkeligheten. Mitt hovedpoeng er fortsatt at transkvinner ikke skal ilegges sanksjoner for handlinger som noen tror kan begås av andre.
Ureieleg
Julie Mehlum påstår i sitt siste innlegg 12. august at eg har mistolka FHI sitt høyringssvar, og at FHI meiner dei nye retningslinjene for helsehjelp til personar med kjønnsinkongruens er «slurvete». Dette er feil, både kva gjeld høyringssvaret og kva gjeld FHI si presisering i media i ettertid. FHI understrekar at retningslinjene er uforsvarlege og lovstridige, svært sterke karakteristikkar. Korleis Mehlum kan omsetja dette til «slurvete», er ubegripeleg, og i alle fall ikkje reieleg. Intersex-tilstandar opphevar heller ikkje biologiske realitetar om kjønn som binært, slik Mehlum påstår, det dreier seg om ein sjeldan variant innanfor eit binært mønster. Kvinners kjønnsbaserte rettar, nedfelt i FNs kvinnekonvensjon, er avhengig av at me ikkje lar nye trusimperativ om kjønn erstatta fakta.