Valget må annuleres
Demonstrasjonene i Serbia startet etter at myndighetene strammet inn tiltakene mot koronaepidemien og innførte portforbud i juli. Dette var dråpen som fikk begeret til å renne over. Det første portforbudet ble opphevet 7. mai som et ledd i forberedelsene til valget, men utfordringene med covid-19 var ikke over. I juni ble det spilt to fotballkamper med rundt 20.000 tilskuere.
Regjeringspartiet Srpska Napredna Stranka (SNS, det serbiske framskrittspartiet) besluttet videre å avholde det planlagte valget (med en liten utsettelse) 21. juni. Ved mange stemmelokaler var det ikke innført tiltak for å beskytte velgerne mot koronasmitte, og etter valget økte koronatilfellene betraktelig. I tillegg har myndighetene feilinformert befolkningen om de faktiske smittetallene. De har oppgitt lavere tall enn det som er tilfelle, for så å stenge hele landet med de mest restriktive tiltakene i hele Europa.
Deretter opphevet de altså alle tiltak for å kunne gjennomføre et valg hvor det ikke fantes en reell opposisjon. Den sittende regjering vant selvsagt valget etter boikott fra store deler av befolkningen. Myndighetene skylder på befolkningen for at smittetallene har steget og vil igjen stenge landet etter å ha gjennomført sitt «smittefrie» valg.
«Myndighetene vil igjen stenge landet etter sitt ‘smittefrie valg’.»
De fredelige protestene kom som en reaksjon på regjeringens uforsvarlige håndtering av koronakrisen. Politiet reagerte brutalt på demonstrasjonene. Vi så vedvarende maktmisbruk, politivold og bruk av fotballhooligans som støttegrupper for politiet. Det ble brukt tåregass, og demonstranter ble arrestert uten hjemmel i serbisk lov. Dette er uakseptabelt og hører ikke hjemme i et demokrati.
Måten valget ble gjennomført på, påvirket valgresultatet betydelig. Det ble utlyst utenfor den konstitusjonelle fristen, og dette er grunnlaget for at det har blitt innledet en tvist for forfatningsdomstolen. Det bes om annullering av avgjørelsen om å utlyse valget, for så å kunne gjennomføre et nytt valg. Denne gang i tråd med grunnloven og med gjennomsiktige prosesser uten valgfusk og irregulariteter. Grunnloven sier at valg skal utlyses 90 dager før utløpet av mandatet til nasjonalforsamlingen. Et valg som avholdes før dette, behøver flertall i parlamentet. Først da kan republikkens president oppheve nasjonalforsamlingen og utlyse nyvalg. Dette var ikke situasjonen da presidenten beslutte å innkalle til valg 4. mars 2020.
11. marsbestemmer regjeringspartiet og dets koalisjonspartner at det ikke skal avholdes forsamlingsvalg før slutten av måneden, og at de ikke vil tillate folkeforsamlinger før valget, for å unngå spredning av viruset. Dette viser òg at de var klar over smittefaren. De regjerende partiene er med sin tilgang til nasjonale tv-kanaler, ikke like avhengig som opposisjonen av valgmøterer for å nå ut til og mobilisere velgere. Det er nødvendig å understreke at de fleste mediene i Serbia ikke er frie, og at det er stor forskjell på hvordan regjeringspartiet fremstilles i media sammenliknet med de andre partiene.
Alle risikogrupper og velgere i diasporaen (hvor det var lockdown) kunne ikke stemme. Det var bare de partiene som deltok i valget som hadde rett til å klage på uregelmessigheter. Dette reduserte klagemulighetene da størsteparten av opposisjonen boikottet valget. Kompetente myndigheter og domstoler har reagert for sent og dermed forsinket den nødvendige prosessen hvor det må stilles spørsmål rundt valgets legitimitet og lovlighet.
