Den rasistiske bomba

HorisontTore Linné Eriksen, historiker og professor emeritus i utviklingsstudier ved Oslomet11. august 2020

ENORME SKADER: I august 1945 slapp USA atombomber over Hiroshima og Nagasaki, noe som direkte drepte 135.000 mennesker. Over tid døde dobbelt så mange av påførte skader, og både overlevende og deres etterkommere har seinere opplevd seinskader som kreft og misdanninger. Dette arkivbildet fra 9. august 1945 viser overlevende som går gjennom ruinene av Nagasaki. FOTO: AP/NTB SCANPIX

Det kan vanskelig sies at 75-årsmarkeringa av Hiroshima-dagen satte sitt preg på norske medier, med NRK som ett av få hederlige unntak. Men det er kanskje vanskelig å ta inn over seg at én eneste ubåt i dag kan føre et titalls atomstridshoder som hver har mer sprengkraft enn alt som blei detonert under den første og andre verdenskrig til sammen?

Uigurer blir overvåket og trakassert av kinesiske myndigheter – selv utenfor Kinas grenser.

Vi lever i konstant frykt

KronikkMuetter Iliqud, kommunikasjonsansvarlig i Den norske Uighurkomiteen og Adiljan Abdurihim, sekretær i Den norske Uighurkomiteen11. august 2020

UNDERTRYKT: Uigurene er blant de innvandringsgruppene som opplever mest press og kontroll fra opprinnelseslandet. Her en demonstrant med en maske med fargene til Øst-Turkestans flagg foran det kinesiske konsulatet i Istanbul 5. juli 2018. FOTO: OZAN KOSE, AFP PHOTO / SCANPIX OZAN KOSE

Uigurenes situasjon i Øst-Turkestan har vært mye omtalt i mediene. I mange år har denne minoritetsgruppen vært utsatt for brutal forfølgelse gjennom systematisk undertrykkelse, massefengsling og trakassering, både i og utenfor Kina. De kinesiske myndighetene har lenge drevet med masseovervåking av den uiguriske befolkningen, og mange lever i konstant frykt. Uigurene i Øst-Turkestan blir vilkårlig arrestert og fengslet i det myndighetene kaller «politiske omskoleringsleirer», som i virkeligheten er konsentrasjonsleirer, mens uigurene som befinner seg utenfor Øst-Turkestan (hjemlandet) blir trakassert og overvåket.

Sandra Moen skriver 6. august tilsvar til en kommentar der Anne Kalvig og jeg omtaler FNs kvinnekonvensjon. Denne konvensjonen er basert på biologisk, ikke sosialt kjønn. Når man snakker om FNs kvinnekonvensjon, er det naturlig å bruke det juridiske språket konvensjonen er basert på, fremfor Moens subjektive forståelse av biologi og kjønn. Jeg foretrekker dessuten å bruke h*n, da dette er langt mer inkluderende enn pronomen generelt, samtidig som ingen tvinges til å lyve. Vi var påpasselige med å ikke feilkjønne i artikkelen, da dette fører til slitsomme avsporinger. Vi forholdt oss derfor til biologiske begreper, og valgte å ikke-kjønne. Men det er verdt å legge merke til at både biologiske begreper og ikke-kjønning altså oppfattes som hatefullt, selv i kontekster der det skulle vært naturlig.