Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Forleggerforeningen mener de videregående skolene mangler 300 millioner til innkjøp av nye lærebøker:

Brenner inne med bøker

PAKKET OG KLAR: Pall på pall med nye skolebøker ligger klare for nysgjerrige skoleelever på Forlagssentralen på Langhus utenfor Oslo. Forlagene frykter imidlertid skolene ikke har råd til nye bøker til den nye skolereformen.

Fylkene har ikke fått ekstra penger til å kjøpe inn nye skolebøker i høst, til tross for at læreplanene byttes ut. Nå slår forlagene alarm.

Pallevis med nytrykte skolebøker ligger klar til utsendelse i lagerhallene til Forlagssentralen på Langhus utenfor Oslo. I flere år har forlagene forberedt nye læreverk til Fagfornyelsen, regjeringens store læreplanreform.

– Dette er flunkende nye læremidler og kanskje de mest moderne i verden, med unikt tilpasset analogt og digitalt innhold, sier Kristenn Einarsson, direktør for Den norske Forleggerforening.

Men det er langt fra sikkert at de nye bøkene havner på landets skolepulter. Klassekampen skrev tirsdag om lærere i Agder som var bekymret for manglende bøker til skolestart i den videregående skolen. Problemet ser nå ut til å være breiere enn det.

For mens kommunene i årets statsbudsjett fikk 170 millioner kroner til innkjøp av nye læremidler i grunnskolen, fikk ikke fylkene – som har ansvar for de videregående skolene – en krone.

– Bekymringen vår er at elever og lærere står der første skoledag med en ny reform og gamle skolebøker, sier Einarsson.

Kostet 400 millioner sist

Det er ikke første gang Forleggerforeningen uttrykker bekymring for gjennomføringen av Fagfornyelsen.

I et brev som ble sendt Kunnskapsdepartementet i april, før framleggingen av revidert nasjonalbudsjett,

Ba forleggerne om ekstrabevilgninger på 300 millioner kroner årlig over tre år til de videregående skolene.

Forleggerforeningen viser til at man under Kunnskapsløftet i 2006–2008, den forrige store skolereformen, «bevilget 400 millioner kroner årlig til innkjøp av læremidler til grunnskolen og omtrent tilsvarende beløp til videregående skole».

Forventet øremerking

Forlaget Cappelen Damm sitter klar til å selge nye læreverk som «Delta!» (samfunnskunnskap), «Kosmos» (naturfag) og «Moment» (norsk). Anders Skogvold, direktør for Cappelen Damm undervising, er bekymret for manglende midler hos fylkene.

– Vi er bekymret for finansieringen. Departementet svarer med at merkostnadene knyttet til Fagfornyelsen skal dekkes inn av den ordinære finansieringen, men det vanlige ved denne typen reformer, som Kunnskapsløftet, er at det øremerkes ekstra penger, sier Skogvold.

– Selger dere mindre papirbøker i Fagfornyelsen enn først tenkt?

– Det er litt tidlig å konkludere. Mye kan skje i august, for mange skoler er fremdeles midt i beslutningsprosesser. Likevel kjenner jeg meg igjen i den debatten som har vært i Agder om manglende innkjøp.

Forskjell mellom fylkene

Også i Gyldendal og Aschehoug er det bekymring for om salget av nye lærebøker vil stå til forventningene.

Gyldendal har 41 nye titler, fordelt på 12 læreverk, klare til skolestart i den videregående skolen.

– En reform krever nye læremidler for oppnå målene i de nye læreplanene. At man ikke øker ramma til de videregående skolene, stiller vi oss derfor uforstående til, sier Hanne-Mari Bennett, forlagssjef for kunder og kommunikasjon i Gyldendal Undervisning.

I Aschehoug – som utgir 22 helt nye papirbøker i forbindelse med reformen – merker de store forskjeller på fylkenes innkjøpsvilje.

– I likhet med hele bokbransjen frykter vi at fylkeskommunene skal holde igjen på investeringene. Det er likevel stor forskjell – noen fylker er veldig på ballen, andre er forsinket på grunn av korona, mens atter andre holder igjen, sier Liv Berit Normann, markedssjef i Aschehoug Undervisning.

– Er det mindre salg enn dere planla for?

– Salget er betydelig høyere enn i fjor, da det var historisk lavt. Men vi har likevel regnet med et høyere salg enn det vi har sett til nå.

– Underfinansiering

Også kommunesektorens organisasjon KS har engasjert seg i saken. Kampen for ekstramidler til årets skolestart er tapt, men det må komme penger de to neste årene, mener KS.

– Det vises ofte til rammetilskuddet, men det dekker ikke behovet for en så betydelig investering i nye læremidler, sier Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for utdanning i KS.

Hun understreker at de ikke har full oversikt over situasjonen før om noen uker. Men understreker:

– Det koster å fornye læreverk, og det foregår en underfinansiering av innkjøp allerede nå. I 2021 og 2022 må det derfor komme ekstra penger for å sette fylkene i stand til å fornye læremidlene for alle elever i videregående skole.

Ap pe­ker på re­gje­rin­gen

Torstein Tvedt Solberg, Aps utdanningspolitiske talsperson, mener mangelen på midler til nye lærebøker henger sammen med digitaliseringen av norsk skole.

– Jeg opplever at regjeringen, ved blant andre tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner, brukte digitaliseringen av skolen som et argument for å ikke bevilge ekstra penger til læremidler, sier Solberg.

Torstein Tvedt Solberg

– Vårt forslag har hele tida vært å kjøre samme opplegg som forrige gang læreplanene ble endret. Da ble det bevilget 400 millioner ekstra.

Anja Johansen (V), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, viser til at det i 2020-budsjettet er satt av 170 millioner til læremidler i grunnskolen. I tillegg ble det bevilget ytterligere 60 millioner kroner til innkjøp av digitale læremidler i revidert statsbudsjett – det siste som resultat av koronapandemien.

– Forleggerforeningen og Kunnskapsdepartementet har hatt tett dialog både om fagfornyelsen generelt, og om økonomi spesielt. Vi er godt kjent med synspunktene til Forleggerforeningen, og vi har med oss informasjon og innspill vi har fått fra dem i arbeidet med budsjettet for 2021, sier statssekretæren.

Git: master, Env: production, Sanity: production