Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Bare 30 prosent av befolkningen er innstilt på å betale for digitale kulturopplevelser, viser ny undersøkelse:

Kan havne i gratisfella

STRØMMES: Odd Nordstoga har spilt fler strømmede konserter den siste tida. Her fra Koronerulling 26. mars på Sentralen i Oslo. Ved akkurat denne konserten kunne publikum velge å donere penger til Røde Kors.

Én av to nordmenn er ikke villig til å betale for kulturarrangementer på nettet. – Vi må begynne å trene opp publikum til å betale, sier arrangør Torgeir Vierdal.

– Gratiskonsertene ødelegger betalingsviljen til publikum, sier Torgeir Vierdal.

Han er en av ildsjelene bak Vi er live, en plattform for strømming av kultur på nettet.

Arrangementene er basert på salg av billetter, ikke veldedighet. Vierdal mener gratiskonserter på nett lærer publikum til å tro at kultur på nett er gratis.

Norsk koronamonitor (Opinion) gjennomførte nylig en spørreundersøkelse om bruk av digitale kulturopplevelser i Norge. Funnene er heller nedslående for bransjen:

  • 20 prosent oppgir å ha deltatt på en digital kulturopplevelse den siste måneden, en nedgang fra 32 prosent i mai og 29 prosent i juni.
  • Bare 37 prosent av dem som så kultur på nett i juli, betalte for opplevelsen – en nedgang på 8 prosentpoeng.
  • 30 prosent av de spurte sier seg villig til å betale for digitale kulturopplevelser i tida framover, 46 prosent svarer nei og 24 prosent vet ikke.
Torgeir Vierdal

– Publikum må læres opp

– Filmindustrien hadde aldri akseptert det som skjer i musikkindustrien nå. Det forringer kvaliteten av produktet og betalingsviljen, sier Vierdal.

Siden oppstarten i mars har Vi er live ifølge egne tall solgt 30.000 billetter. I tillegg har de kjøpt varer og tjenester for 15 millioner kroner.

Vierdal ønsker ikke å kritisere gratisinitiativene, men påpeker at publikum må læres opp til å betale.

– Vi må begynne å trene opp publikum til å ville betale. I dag må du lete godt for å finne et digitalt arrangement som koster penger, sier han.

– Alle gratisinitiativene er fine, men vi vil skape noe langsiktig og bærekraftig for kulturbransjen. Vi ønsker å hjelpe de ulike initiativene inn på en ny bane som tar billettinntekter, sier han.

Vierdal retter kritikk mot aktører og mediehus som det siste halve året har formidlet konserter gratis.

– Det kulturnæringen gjør nå, er det mediehusene gjorde på 1990-tallet, da de slapp all journalistikken gratis. Og vi ser jo hvor lang tid det har tatt å innarbeide betalingsmur for journalistikk.

Må være bra nok

Christer Falck står bak Koronerulling, en serie strømmekonserter som startet opp etter koronautbruddet i mars.

I motsetning til Vi er live har Koronerulling operert med valgfri betaling.

– Mange har uttalt seg kraftig mot gratis konserter. Det tenker jeg blir for bastant, sier han og tilføyer at produksjonene må være bra nok for at folk skal være villige til å betale.

Christer Falck

– Vi vil nok alle at konserter skal ligge bak betalingsmur, men jeg mener at vi kanskje har spent litt beina på oss selv. Det har ligget en del dårligere produksjoner bak betalingsmur, som kanskje har skremt bort noen fra å betale for digitale konserter.

Ifølge Falck trengs det proffere konserter i tida framover, om folk skal være villige til å punge ut. Han har inntrykk av at betalingsviljen er blitt lavere med tida.

– Et supplement

– Det er naivt å tro at folk hopper rett i det og kjøper en konsert når man har tjenester som Youtube. Jeg mener man må gjøre noe mer kreativt, sier Falck.

– Blir folks betalingsvilje svekker av gratiskonsertene?

– Det finnes hundrevis av ideer som henger klar til å plukkes. Noen ganger skal det være gratis, andre ganger bak betalingsmur og andre ganger en hybrid hvor man også selger et fysisk produkt. Vi har for eksempel solgt lp-plater fra strømmede lp-innspillinger. Å være for bastant i en startfase er litt arrogant, synes jeg.

Falck mener at vi ennå bare befinner oss i startgropa.

– Har dere forsøkt å bygge opp et apparat som skal vare utover korona-tida?

– Jeg tror strømmekonserter kommer til å leve ved siden av ordinære konserter, som et supplement. Det finnes massevis av mennesker som er forhindret fra å dra på konserter, blant annet fordi de bor i distriktene. Strømmekonserter kan være et lavterskeltilbud.

– Folk er lei av strømme­kon­ser­ter

Audun Molde er førstelektor ved Høyskolen Kristiania og BI. Han var fagekspert og medforfatter av rapporten «Hva nå: Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje», som ble publisert i januar 2019 på oppdrag fra Kulturdepartementet.

– Hva har endret seg siden 2019?

– Da vi skrev rapporten, var det ingen som drømte om at konsertscener i Norge skulle bli stengt, sier Molde.

– Om vi skal fortsette å ha konserter på nett i framtida, er dette riktig tidspunkt for å finne gode betalingsløsninger og for å gjøre det attraktivt for publikum å betale.

Molde advarer mot gratisfella, nemlig at artister kan ende opp med å gi bort innholdet, og at publikum forventer at det skal være gratis.

– Man er blitt vant til at digitale kulturopplevelser er gratis. Derfor må arrangørene lage arrangementer på nett som folk er villige til å betale for, sier han.

Audun Molde

– Man kan ikke bare filme en konsert fra åttende rad og regne med at folk skal betale for det.

Molde mener at strømmekonserter bør satse på produksjoner hvor det digitale er primærproduktet.

– Hvordan tror du det blir til høsten?

– Jeg tror at folk er ganske lei av strømmekonserter, og at folk lengter etter å møtes og kunne delta på skikkelige konserter. Det var bra at mange kastet seg rundt da krisa kom, men jeg tror at digitale konserter i framtida vil være et tilleggsprodukt.

Molde håper noen av restriksjonene snart lettes.

– Det er utrolig viktig å få folk inn i konsertsalene igjen, sier han.

Git: master, Env: production, Sanity: production