Regjeringen jobber i disse dager med å snekre de siste detaljene i sitt forslag til rusreform. Det er brei politisk enighet på Stortinget om at politikken skal gå i retning av avkriminalisering, der reaksjoner på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenestene.

I forkant av stortingsvalget i 2017 var det flere partier som vedtok store endringer i egen ruspolitikk da de gikk inn for ulike former for avkriminalisering. Det gjaldt blant annet SV, Høyre og Ap.

Vil gå lenger

Nå ønsker SVs ungdomsparti, Sosialistisk Ungdom (SU), at moderpartiet i partiprogrammet for neste stortingsperiode skal gå enda lenger i ruspolitikken – og åpne for legalisering og statlig regulering av rusmidler.

– Rusreformen er et linjeskifte i norsk politikk hvor man ikke lenger straffer brukerne. Det er et skritt i riktig retning, men det løser bare halvparten av problemet. Om vi skal gjøre noe med hvilke rusmidler folk konsumerer og industrien som står bak, må vi se på hvordan dette reguleres, helhetlig.

Det sier Andreas Sjalg Unneland som sitter i SVs programkomité på vegne av SU. De tar til orde for at SV bør gå inn for en totalgjennomgang av hvordan rusmidler reguleres.

– Vi ønsker at man setter seg ned med blanke ark og ser på hvordan vi regulerer rusmidler i samfunnet. I dag er det mye moralisme og nedarvede holdninger, sier Unneland.

Vurderer hasj på polet

En slik gjennomgang kan ende med å snu opp ned på hvordan enkelte rusmidler reguleres, sier han.

– Det kan være bedre å regulere lettere rusmidler med avgifter og monopoler enn med forbud. Hvis kunnskapen tilsier at den beste måten å regulere marihuana på er gjennom Vinmonopolet, vil vi være åpne for det, sier Unneland.

Han sier at andre land som går vekk fra tradisjonelle rusreguleringer, kan vise til gode resultater.

– Ulike rusmidler har ulikt skadepotensial for oss selv og for samfunnet. Alkohol har store negative konsekvenser. Hvis folk heller bruker mindre skadelige rusmidler enn alkohol, ville det være positivt, sier Unneland.

– Uansett om hasj er mindre skadelig enn alkohol, vil vel mange innvende med at veien fra hasj til andre rusmidler er kort, og at det er et argument mot legalisering?

– Det har man ikke noe forskningsbelegg for å kunne si, sier Unneland.

Han sier tvert imot at en statlig regulering kan gi flere virkemidler for å styre rusbruken i riktig retning.

Unneland har tro på å få med moderpartiet på en ny ruspolitikk.

– Vi har sett en positiv utvikling både i SV og i samfunnet hvor man er åpen for å tenke nytt og fordomsfritt om hvordan man regulerer rus. Det SU tar til orde for, er ikke ferdigkonkludert ruspolitikk, men å hente inn faktagrunnlag på en åpen måte, sier han.

Nestleder går imot

SV-nestleder Kirsti Bergstø, som også leder partiets programkomité, er motstander av SUs forslag.

– Jeg vil sterkt advare mot legalisering, sier Bergstø.

SV-nestlederen sier hun ikke har noen tro på at forslaget vil få flertall – verken i programkomiteen eller på landsmøtet. Hun understreker at å gå inn for SUs forslag vil bety en helt ny politikk fra dagens formuleringer om avkriminalisering.

– Det er brei enighet innenfor ruspolitikken å tenke helsehjelp og sosialfaglig oppfølging framfor straff. Legaliseringstanken er et helt annet spor, sier Bergstø.

– Hvorfor er du mot å utrede legalisering?

– Jeg ønsker mindre skadevirkninger av rus i samfunnet, ikke mer. Derfor vil jeg ikke at tilgangen til rusmidler som i dag er ulovlig, skal bli lettere. Det er heller ikke sånn at man med trygghet kan si at hasj kan regnes som et ufarlig rusmiddel. Det er en sammenheng mellom bruk av cannabis og psykiske lidelser.

– Dersom man er enig i premisset om at hasj er mindre skadelig enn alkohol, hvorfor skal da alkohol reguleres strengere?

– Jeg er ikke enig i det premisset. Det betyr ikke at alkohol ikke er skadelig. Derfor trenger man en restriktiv alkoholpolitikk. Jeg ønsker ingen utvidelse og tilgjengeliggjøring av flere rusmidler og narkotiske stoffer. Det er ikke vanlige folk tjent med, sier Bergstø.