Da representantene for den første generasjonen med fagforeninger opprettet kontakt over landegrensene, var de – i tillegg til de tiders store politiske og ideologiske spørsmål – opptatt av hvordan de helt konkret kunne hjelpe hverandre med å bedre arbeidernes kår. I 1864 ble International Workingmen’s Association (IWMA) dannet. På norsk er denne organisasjonen mest kjent som Den første internasjonale, og den hadde blant annet Karl Marx og anarkistlederen Mikhail Bakunin i sin midte.
De motstridende kreftene ble for sterke i forsøket på å få til en samlet arbeiderinternasjonalisme.