Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Ap går mest fram på Klassekampens julimålingKrF og Venstre er under sperregrensa

Krise for Høyres partnere

BLIR HUN STØRST? Statsminister Erna Solbergs parti Høyre har som mål å bli Norges største parti. Foreløpig ligger de 3,4 prosentpoeng bak Ap på Klassekampens julimåling. Regjeringspartnerne, her representert ved Kjell Ingolf Ropstad (KrF, til venstre) og Iselin Nybø (V, til høyre) sakker akterut.FOTO: ODIN JÆGER

RØDT SKIFTE: Arbeiderpartiet går mest fram på Klassekampens julimåling. Høyres partnere spolerer Erna Solbergs utsikter for fire nye år.

Arbeiderpartiet har hatt en lang periode med miserable tall på Klassekampens stortingsmålinger. Julimålingen er dermed en etterlengtet opptur for det ledende opposisjonspartiet.

Ap går mest fram av alle partier til en oppslutning på 27,3 prosent (+3,8). Dermed er partiet nesten tilbake på valgresultatet fra stortingsvalget i 2017, som var 27,4 prosent. Ikke siden februar 2019 har Ap hatt sterkere tall på Klassekampens målinger.

– Dette er en hyggelig opptur etter en krevende tid. Vi har jobbet hardt i Stortinget, og alle ordførerne våre har stått på for løsninger for arbeid og helse i denne koronatida vi har vært inne i, sier Ap-nestleder Bjørnar Skjæran.

For første gang siden koronakrisa slo inn over det ganske land, er Ap igjen større enn Høyre på Klassekampens målinger.

– Er ting i ferd med å snu, Skjæran?

– Det er skikkelig hyggelig å få et sånt oppsving inn mot sommeren. Men vi har en stor jobb å gjøre framover.

Stort rødgrønt flertall

De tre partiene i den rødgrønne regjeringen fra 2005 til 2013 ville med denne målingen fått et knapt flertall på Stortinget. Ap, Sp og SV får til sammen 87 mandater – to mer enn de 85 mandatene som er nødvendige for flertall.

I tillegg er både Rødt og Miljøpartiet de Grønne (MDG) over sperregrensa på fire prosent, noe som gir rett til utjevningsmandater. Både Venstre og KrF havner under sperregrensa.

Resultatet er et overveldende flertall til opposisjonen til venstre for regjeringen som vil kaste Erna Solberg som statsminister. Ap, SV, Sp, Rødt og MDG får til sammen 103 mandater mot regjeringspartiene og Frps 66 mandater.

Det gleder Ap-nestlederen.

– Disse tallene er ekstremt dårlige for regjeringen og Frp. Dette er en måling som roper på skifte, sier Skjæran.

Må vise fram forskjeller

Erna Solberg har nylig uttalt til TV2 at hun tror det er en femti–femti sjanse for at den borgerlige regjeringen får fire nye år etter valget neste år.

På spørsmål om Skjæran sier seg enig med Solberg, sier han at det er andres jobb å komme med slike spådommer. Han understreker likevel at valget kommer til å bli veldig spennende, og at de rødgrønne ikke kan ta noen ting for gitt.

– Jeg tror 2021-valget blir en thriller. Det er ingen av regjeringsalternativene som har noen grunn til å innkassere en seier på forskudd, sier Skjæran.

Han sier at jobben blir å få fram tydeligere de politiske forskjellene mellom Ap og Høyre. Etter vårens «koronafred» med breie forlik i norsk politikk, mener Skjæran at man er på vei til normalen etter at regjeringen fant sammen med Frp om revidert budsjett og krisepakka rett før sommeren.

– Høyrepolitikken har vendt tilbake, sier Skjæran.

I Høyre-ledelsens feriefravær er det parlamentarisk nestleder Svein Harberg som kommenterer målingen, som gir Høyre 23,9 prosent (–0,2), på vegne av partiet.

– For oss er tallene ganske stabile. Det er hyggelig, sier Harberg.

– Det store rødgrønne flertallet på denne målingen viser vel at regjeringen er fryktelig upopulær og at det store flertallet ønsker et skifte?

– Nei, jeg opplever ikke det. Hvis vi ser målinger over tid, får regjeringen stor honnør for jobben som er gjort. Erna Solberg nyter stor tillit som statsminister. Så blir det avgjørende til valget hvor partiene som kretser rundt sperregrensa, havner, sier Harberg.

Han sier at også Høyre ser for seg å bli større ved valget enn det målingen antyder.

– Det er et mål for oss å bli det største partiet ved valget neste år, sier Harberg.

Misfornøyd Listhaug

Fremskrittspartiet fikk en voldsom opptur på målingene etter at partiet gikk ut av regjering i januar. På Klassekampens måling i februar noterte Frp seg 14,9 prosent.

Men oppslutningen dalte i raskt tempo utover våren – til lave 9,1 prosent i mai. Juni ble igjen en liten opptur for det ferske opposisjonspartiet – med en oppslutning på 12,3 prosent.

I juli peker pilene igjen nedover for Frp. Nestleder Sylvi Listhaug er ikke fornøyd med tallene.

«Dette er altfor dårlig. Det er vel et år til valget og den tida må vi bruke på å snakke politikk», skriver Listhaug i en kort sms.

Git: master, Env: production, Sanity: production