50 prosent Raja

Rønsen på fredagArild Rønsen10. juli 2020

Kulturminister Abid Raja er et kapittel for seg. Jeg har ikke noe imot at han spjåker seg ut i klesveien, men han er en klovn – også i politikken. Når John Arne Riise oppfordrer breddefotballen til «å gi faen i koronareglene», svarer Raja med tiltaleformen «min gode kamerat John Arne Riise». Noen som tror at de to er gode kamerater? Jeg setter en øl på at de aldri har møttes.

Hongkongs spesielle status ofres i en storpolitisk kappestrid, mener forskere:

Har nådd Kinas tålegrense

HongkongOle Øyvind Sand Holth10. juli 2020

KINAS FRYKT: Opprørspoliti står vakt under demonstrasjoner ved USAs konsulat i Hongkong på USAs frigjøringsdag 4. juli. FOTO: KIN CHEUNG, AP/NTB SCANPIX Kin Cheung

POLARISERT: Vestens innblanding i Hongkong har fått Kina til å se rødt. Det kan ha skadet saken til demokratiaktivistene, mener ekspert.

En mann som bar et banner med slagordet «Frigjør Hongkong! Revolusjon i vår tid!» kjørte i forrige uke motorsykkelen sin inn i en rad politimenn, i protest mot den nye kinesiske sikkerhetsloven i Hongkong. Mannen ble den første som ble tiltalt under den nye loven, anklaget for terrorisme og oppfordring til separatisme, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Den massive bevegelsen i Chile kjempar for eit oppgjer med politikken frå diktaturet:

Chile testar demokratiet

ChilePernille Fjørtoft Grøsvik10. juli 2020

HELT: Songaren Victor Jara var motstandar av militærdiktaturet. Han vart torturert og drepen på eit fotballstadion i Santiago, to dagar etter statskuppet i 1973. Jaras musikk og ansikt har vore til stades i protestane i Chile. © FOTO: MARTIN BERNETTI, AFP/NTB SCANPIX MARTIN BERNETTI

DJUPT: Sår etter ei historie med diktatur og nyliberal økonomisk politikk har lenge kasta skuggar inn i Chiles notid. No er det oppgjerets time i landet.

«Før pandemien arbeidde eg om natta som vaktmeister i eit reklamebyrå i Santiago. Då var eg med på demonstrasjonane på dagtid, før eg gjekk på arbeid om kvelden. Det var eit vakkert fellesskap og ei sterk kjensle av å endeleg kunne endre landet», skriv Oscar Brenet i ei tekstmelding til Klassekampen.