Vi har ikkje ein einaste læreplass å tapa.
Nedstenging med bakgrunn i koronapandemien har ramma arbeidslivet sterkt. Er det ei gruppe vi bør særleg verna om i denne situasjonen, så er det lærlingane. I følgje statistikk frå Utdanningsdirektoratet kan det eit stykke på veg sjå ut for at det også er tilfelle.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentVi lærte at andre folkeslag var eksotiske, rare eller primitive.
«Ingen har vondt av å høre om Jesus», har vært et «argument» til forsvar for kristendominert livssynsundervisning i norsk skole. Kristendommen er en del av norsk tradisjon og kultur, heter det også. Derfor er det viktig at «alle», og spesielt nye landsmenn, lærer om kristendommen. Det er en del av det å være norsk å vite – tja, hvor mye da? – om den dominerende religionen her i landet. For noen er det til og med slik at det å være norsk er det samme som å være luthersk-protestantisk kristen. I alle fall i kulturkristen forstand.
Lars Gule, Anne Kalvig, Gina Lende og Gyrid Gunnes skriver om religion i Klassekampen hver torsdag.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent