Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kalnes manglet sengeplasser fra dag én. Det må få konsekvenser for alle andre sykehusprosjekt.

Sykehusfadesen Kalnes

KronikkKjersti Toppe, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson (Sp)9. juli 2020

ANSVARSPULVERISERING: Regjeringen henviser til de regionale helseforetakene, som på sin side viser til Sykehusbygg HF, som igjen viser til sine modeller for bygging og dimensjonering av sykehus, skriver forfatteren. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning Bratlie

Etter lengre tids hemmelighold er evalueringsrapporten for Sykehuset Østfold offentliggjort. Den er ingen vakker lesning. All spesialisthelsetjeneste i Østfold skulle samles i ett flunkende nytt, tipp topp moderne sykehus på Kalnes. Alle hjerter gledet seg. Men utforming og kapasitet i sykehuset ble feilberegnet. Det manglet 60 sengeplasser fra start og korridorpasientene, som ifølge helseminister Høie ikke skal finnes, var på plass fra dag en. Nå er «trøsten» at korridorpasientene i stedet skal få ligge to stykker sammen på enmannsrom.

Hvorfor cruiseskip?

DebattIndustriJohan-Ditlef Martens, sivilarkitekt9. juli 2020

Kleven verft har søkt om konkurs og andre skipsverft sliter som følge av koronapandemien. Det bygges ikke nok cruiseskip. Planlagte prosjekter utsettes eller kanselleres, leser vi i Klassekampen 7. juli. Arbeidsplasser står i fare, og nå ropes det etter krisepakker. Men hvorfor skal vi bygge cruiseskip? Vi trenger dem jo ikke. Endelig kan vi rette fokus mot luksuriøst overforbruk som går ut over både miljø og klima. Motsetningene mellom oljenæringen og miljøet er forståelig. Her er en hel næringsgren satt i spill. Men cruiseskip? Skal vi fortsette med helge- og handleturer til Roma og New York for å redde arbeidsplasser i flyselskapene?

Er én felles etiopisk identitet mulig?

DebattEtiopiaTayiba Haji Hassan, student9. juli 2020

OROMO LIVES MATTER: Drapet på artisten Hachalu Hundessa har ført til demonstrasjoner verden over. Her fra Minnesota i USA. FOTO: PRIVAT

I lys av det politisk motiverte drapet på den prominente oromo-artisten Hachalu Hundessa, skrives det en god del om Abiy Ahmed og hans storslagne plan om en felles pan-etiopisk identitet. De siste månedene viser at strategien har lite gjennomslag i møte med de barbariske etniske skillelinjene i landet. Det sies at det er vanskelig for makteliter å tolke underklassens røst. Samtidig så skal det ikke være så komplisert å praktisere empati ovenfor undertrykte folkegrupper. Særlig ikke når hele den internasjonale arena har øynene rettet mot en lignende diskurs i USA. Etniske folkegrupper i Etiopia kjemper ikke bare for å bevare sitt språk. De kjemper imot systematisk diskriminering av egne landsmenn. Ikke så annerledes fra Black Lives Matter-bevegelsen i USA.