Noe av det som skiller mennesker fra andre dyr, er vår evne til språk. Og mens det nok har vært mulig å lære enkelte dyr – som menneskeaper, papegøyer, delfiner, og i noen tilfeller også andre arter – noen ord eller symboler, er det ett trekk man har ment var forbeholdt menneskene: Vi snakker om evnen til rekursjon, det å bygge opp setninger og meninger ved hjelp av konstruksjoner som gjentar seg selv, refererer til seg selv. Eller som det kan uttrykkes mer teknisk: «Rekursjon oppstår når en operasjon benytter seg selv som en del av sin egen utførelse» (fra en nettside fra Institutt for informatikk, UiB).
Er beverens bygging av demninger gunstig for miljøet, eller bidrar det til global oppvarming?
Beverfeber
Beveren kan være både klimasynder og miljøarbeider.
Få dyr – med unntak av oss mennesker – kan omforme et landskap i den grad som beveren, som i dag finnes som to arter: eurasisk bever (Castor fiber) og amerikansk bever (Castor canadensis). Den kan ikke bare kutte ned store arealer med trær, men ved å demme opp vassdrag kan den skape dammer og til og med innsjøer, og dermed endre den hydrologiske balansen i et økosystem. På mange måter kan den dermed gjøre naturen en tjeneste: Ved å bremse vannets vei fra skyene til havet kan den dempe flommer og fordele vannet ut over året og spare det til tørrere tider. Den hjelper også til med å opprettholde det biologiske mangfoldet, ved at dens «landskapspleie» hjelper ulike planter, dyr og insekter med å overleve.