Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Svenske medier har fått kritikk for å navngi anklagede mennNå har flere endret praksis i metoo-saker

Medier snur om metoo-navn

VARSOMME: Svenske medier lar nå være å navngi personer som de tidligere har identifisert i flere saker om seksuell trakassering. Her fra rettssaken mot Cissi Wallin i 2019. FOTO: FREDRIK PERSSON, NTB SCANPIX

Flere av Sveriges største medier anonymiserer nå metoo-anklagede som de tidligere har navngitt. – Skaden har allerede skjedd, sier Fredrik Virtanen.

De siste ukene har journalist Cissi Wallins stansede bok, som Klassekampen omtalte onsdag, vært et hett tema i svenske medier.

Siden Wallin i 2017 anklagde daværende Aftonbladet-kommentator Fredrik Virtanen offentlig for voldtekt, har navnet hans vært hyppig omtalt i svensk presse.

Nå ser det imidlertid ut som om landets største medier har snudd i spørsmålet om navngiving. Det er tydelig i flere saker om Wallins nye bok «Allt som var mitt». Forlaget Atlas stanset utgivelsen 11. juni fordi Wallin risikerer fengsel for ærekrenkelse om den gis ut.

Flere av Sveriges største aviser, deriblant Expressen, Aftonbladet og Dagens Nyheter, har ifølge Klassekampens gjennomgang ikke navngitt Virtanen i saker om Wallins bok de siste tre ukene.

Blant annet hos tv-kanalen Sveriges Television omtales nå Virtanen i vendinger som «en navngitt person».

– Skaden har skjedd

Høsten 2017 var svenske medier raskt ute med å identifisere flere menn som ble anklaget for seksuell trakassering. Det har i ettertid ført til debatt om presseetikk i landet, og i 2018 ble flere store medier felt i Pressens opinionsnämnd (PO), den svenske varianten av Pressens faglige utvalg (PFU), for en rekke artikler om metoo. I september i fjor ble Wallin idømt bot og betinget fengsel for ærekrenkelse mot Virtanen etter at hun publiserte en voldtektsanklage på Instagram som deretter ble omtalt i en rekke medier.

Virtanen selv tror medienes kuvending er et forsøk på å korrigere tidligere feil, skriver han i en e-post til Klassekampen.

«Jeg tror det har å gjøre med at hun er dømt for grov ærekrenkelse, og at redaksjonene forstår at innholdet i boka er samme ærekrenkelse. Mediene vurderer publisitetsskaden som noe mindre, om navn ikke nevnes, selv om det er godt kjent hvem boka handler om. Til en viss grad har de rett i det», skriver Virtanen.

Fredrik Virtanen

Han mener mediene satte seg i en vanskelig situasjon høsten 2017.

«De forsøker vel nå å i mest mulig grad korrigere feilen. Men skaden har allerede skjedd. Man skal tenke seg om før publiseringer», skriver Virtanen.

Umotiverte valg i pressa

Therese Rosenvinge, produsent og reporter i Sveriges Radio, har i det mediegranskende programmet «Medierna» undersøkt svenske mediers navngivingspraksis i metoo-saker.

– De tradisjonelle svenske mediene hoppet på metoo-bevegelsen raskt og navnga mange personer på kort tid, sier Rosenvinge.

Sammen med redaksjonen bokførte hun de riksdekkende svenske mediehusene og samlet data om hvem som besluttet å navngi hvem og når. De fant ut at svenske medier har sluttet å navngi i flere metoo-saker hvor de tidligere identifiserte den anklagede. Det gjelder spesielt i tilfeller der de ble felt i PO.

Rosenvinge mener mange av medienes beslutninger om navngiving under metoo, ikke var velmotiverte, noe hun tror har skapt en usikkerhet omkring presseetikk.

– Har det noen effekt at mediene anonymiserer tidligere identifiserte personer?

– Det kan nok oppleves som en merkelig praksis. Jeg tror det handler om å vise at man tar fellelsene på alvor. Det er nesten et statement fra mediehusets side, sier Rosenvinge.

– Virtanen nevnes ikke lenger i saker om Wallins bok. Hvorfor det, tror du?

– Når det handler om Wallins bok nå, handler nyheten ikke egentlig om Virtanen, sier Rosenvinge.

Hennes inntrykk er at Virtanen fortsatt navngis når det er relevant, siden han har deltatt i debatten og skrevet bok.

– Når han nevnes i metoo-sammenheng i dag, er det gjerne i spørsmål om metoo-journalistikken.

– Et klokt grep

Svein Brurås, professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda, mener mediene gjør klokt i å endre praksis.

– Jeg mener man ikke skal endre publiserte saker, men det kan være riktig å anonymisere en person som tidligere har vært identifisert, sier han.

– Bør norske medier ta dette til etterretning?

– Det er vanskelig å si. Det er personer som er identifisert i metoo-sammenheng i Norge også, men jeg syns nok at norske medier også bør tenke på dette.

Det er en økende belastning for den anklagede jo flere ganger vedkommende nevnes i negativ sammenheng i mediene, sier Brurås.

Tror det set­tes pre­se­dens

Åsa Linderborg, forfatter og kulturredaktør i svenske Aftonbladet, mener det er en logisk konsekvens av dommen mot Cissi Wallin at Fredrik Virtanens navn nå ser ut til ikke å brukes.

– Dette viser at medienes navngivning var feil fra begynnelsen. Man kan si at mediene har gått tilbake til den presseetikken de i utgangspunktet skulle følge, sier Linderborg, som er tidligere kollega av Virtanen.

– Har det noen reell effekt? Det er vel få som ikke umiddelbart vet hvilken person det er snakk om?

Åsa Linderborg

– Det har jo ingen effekt. Alle vet navnet på denne personen, medgir Linderborg, og hun legger til:

– Men det har en effekt på oss i mediene. Hvordan skal man gjøre dette med navn?

– Tror du det setter presedens?

– Ja, det tror jeg. Å nevne hans navn utgjør ingen forskjell for ham, men det sier noe om hvordan mediene skal forholde seg til navngivning og anklager, sier Linderborg.

Git: master, Env: production, Sanity: production