Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Tyskland

Klar for rettssak i Berlin

Med nytt mot etter dommen i Strasbourg fortsetter tyske aktivister å boikotte Israel:

Sissel Henriksen
PRO-PALESTINSK: Bildet er tatt fra en demonstrasjon som blant annet oppfordrer til Israel- boikott i München i Tyskland 20. mai i år. Tyskland anses å være et av de vanskeligste landene å være palestinaaktivist. FOTO: SACHELLE BABAR, NTB SCANPIX Sachelle Babbar

– Dommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen kom på et perfekt tidspunkt, sier Ronnie Barkan, israelsk fredsaktivist og en av stifterne av organisasjonen Boycott from Within, på telefon fra Israel.

Domstolen slo 11. juni enstemmig fast at straff for å drive kampanje for boikott, sanksjoner og de-investering mot Israel (BDS) er brudd på retten til å ytre seg fritt.

Kritiserte Knesset-medlem

Barkan sitter nå koronafast i hjemlandet, men 4. august skal han være på plass i Berlin, der han bor, for å stille i retten sammen med israelske Stavit Sinai og palestinske Majed Abusalama.

De tre er saksøkt etter at de i juni 2017 avbrøt talen til Knesset-representanten Aliza Lavie på Humboldt-universitetet i Berlin. Lavie satt i det israelske parlamentet for det sekulære middelklassepartiet Yesh Atid fra 2013 til 2019. Hun satt i forsvars- og utenrikskomiteen i Knesset, den israelske nasjonalforsamlingen, under Israels angrep på Gaza i 2014.

– Som leder i Israels anti-BDS-lobby var Lavie i Tyskland i en delegasjon med eksplisitt mål om å angripe BDS-bevegelsen. Vi anklaget henne for å være medansvarlig for angrepet på Gaza i 2014 og massakren av 2200 palestinere, sier Barkan.

Han hadde med FN-rapporten «Israeli Practices towards the Palestinian People and the Question of Apartheid», som FN-rapportør Richard Falk var medforfatter av.

Barkan kritiserte Lavie for å forsvare «den kriminelle apartheidstaten Israel», og ga henne rapporten. Richard Falk har siden gått ut med støtte til de tre aktivistene.

«Vi gir blaffen i om de dømmer oss»

— RONNIE BARKAN, ISRAELSK FREDSAKTIVIST

Etterpå ble det mye ståk, både i israelsk og tysk presse.

«BDS-aktivister angrep Knesset-medlem og holocaust-overlever», skreiv Jerusalem Post.

De tre aktivistene, kalt «Humbolt 3», ble saksøkt for «overfall» og «ferdsel på andres eiendom».

– Vi angrep ingen, og vi tok oss ikke inn ulovlig. Det var et åpent foredrag. Det var en holocaust-overlever i Lavies delegasjon, men vi hadde ingen kontakt med vedkommende. Vår verbale kritikk var rettet mot Lavie, sier Barkan.

Både han og Sinai er selv etterkommere etter holocaust-overlevere.

Hardt mot BDS

Humboldt 3 hilser likevel rettssaken velkommen som en anledning til å få belyst Israels menneskerettsbrudd. To tidligere høringer fant sted i fjor, uten at det ble felt noen dom.

– Det verste vi risikerer, er visst 800 euro i bot. Vi gir blaffen i om de dømmer oss. Vi ser det som en moralsk plikt å gå ut mot Israels forbrytelser mot menneskeheten. Det er det vi vil snakke om, ikke juridiske formaliteter. Når de tar oss til retten, svarer vi med å ta Israel til retten.

– Dere er ikke direkte anklaget for å ha drevet BDS-kampanje. Hvordan mener du at Strasbourg-dommen vil tjene dere?

– Jeg tror dommen vil bidra til å avvise propagandaen om at BDS er antisemittisk, ikke minst med tanke på at Forbundsdagen har vedtatt en resolusjon som sidestiller BDS med antisemittisme.

På telefon fra Heidelberg i Tyskland forteller Shir Hever om resolusjonen Barkan nevner. Hever er født og oppvokst i Israel, men har bodd ti år i Tyskland og er med i ledelsen for organisasjonen Jødisk stemme for en rettferdig fred i Midtøsten.

Resolusjonen ble vedtatt i Forbundsdagen 17. mai i fjor og fikk tverrpolitisk støtte. Den fordømmer BDS-kampanjen og kutter offentlig støtte til alle som «aktivt støtter» BDS.

– Resolusjonen er ikke et lovforbud mot BDS. Dommen fra Strasbourg, derimot, er juridisk bindende, også for Tyskland. BDS-aktivister vil nå kunne bestride forsøk på å kneble bevegelsen med henvisning til dommen, sier Hever.

Han forteller at fem tyske byer har forbudt bruk av offentlige bygninger til arrangementer der BDS blir fremmet eller diskutert. München er den største byen med slikt forbud. Her pågår det nå en rettsprosess der aktivister utfordrer forbudet. Hever tror dommen fra Strasbourg vil bety noe i denne saken.

Tyskland har lenge vært et av landene der det har vært vanskeligst å være palestinaaktivist. De ti årene Hever har bodd der, har han imidlertid sett en dreining i opinionen.

– Da jeg kom hit, var BDS tabu. I dag har alle byer en BDS-gruppe, og et flertall er mot Israels okkupasjon, om ikke for BDS.

Men regjeringen og politikerne klamrer seg fortsatt til samme posisjon som for 10–20 år siden, legger han til.

For­søkt for­budt

Boikottbevegelsen er omstridt i en rekke land.

Dommen i Strasbourg kom etter at franske boikottaktivister anket dommen for «oppfordring til diskriminering» i fransk Høyesterett. På telefon fra Paris forteller norskættede professor emeritus og BDS-tilhenger Ivar Ekeland at om man «kritiserer Israel her, blir du fort stemplet som antisemitt».

– Frankrike har prøvd å forby BDS, men har ikke lyktes. Og justisministeren har bedt lokale påtalemyndigheter om å rettsforfølge BDS-aktivister, med varierende effekt. Men menneskerettsdomstolen er overordnet franske domstoler, sier han.

Shir Hever påpeker at det bare er Israel som har nasjonale lover som direkte forbyr BDS.

– USA er verst etter dem, 27 delstater har forbudt BDS, og har lover som nekter folk forsikring og jobb hvis de ikke skriver under mot BDS. Menneskerettsorganisasjoner som ACLU har vunnet flere saker mot statene. I Storbritannia vedtok regjeringen i 2018 at pensjonsfond for kommuneansatte ikke kunne de-investere i israelske selskaper. Dette ble felt i britisk høyesterett for en måned siden.