Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Utdanningsforbundet mener Sandefjord krenker ytringsfriheten og skaper frykt blant lærere:

Frykter for jobben etter å ha varslet

UTENFOR: Lærer Marius Andersen oppdaget at ledelsen i kommunen hadde holdt møte om kritikk han hadde fremmet av styringsregimet i skolen, uten at han ble informert.

BAK LUKKEDE DØRER: Lærer Marius Andersen varslet om fryktkultur i Sandefjordskolen. Kommunen kalte inn til lukket møte hvor «varig løsning» på problemet sto på agendaen.

«Skolelederforbundet i Sandefjord ønsker en varig løsning på denne problemstillingen. Vi kan ikke sitte stille og observere at majoriteten av våre medarbeidere blir svertet av enkeltpersoner eller i beste fall minoriteten av Utdanningsforbundet sine medlemmer».

Slik reagerte rektorforbundet i Sandefjord på en kronikk i Sandefjords Blad hvor lærer Marius Andersen varslet om fryktkultur i Sandefjordskolen. Få dager etter kalte oppvekstsjefen inn skolesjef og hovedtillitsvalgte til et møte hvor Andersens kritiske ytringer og rektorenes krav om handling sto på dagsordenen. Uten å informere læreren selv.

– Det var noen tøffe dager. Jeg blei lei meg og forbanna. Jeg var redd for å miste jobben for å ha brukt ytringsfriheten for å varsle om forhold jeg mener er skadelig for elevene våre, sier Andersen.

Omstridt system

Sandefjord er blant kommunene i landet som har gått lengst i testing, standardisering og målstyring i skolen. Målstyringen er populær blant noen, men møter motstand blant flere lærere som mener topptung styring og målemani gir barna en dårligere skolehverdag.

En av kritikerne er lærer Hanne Westrum Hvammen. Hun sto i april fram i Sandefjords Blad og fortalte om årevis med det hun omtaler som trakassering, mobbing og ulike typer represalier, som en direkte konsekvens av ytringene sine om styringsregimet.

Den betente varslingssaken, hvor Arbeidstilsynet har vært involvert, startet i 2012 etter at Hvammen hadde gjennomført skolelederutdanning ved BI. Alle potensielle rektorer og skoleledere i Sandefjord er nødt til å ta BI-utdanningen hvis de ønsker lederstilling. Hun fullførte med toppkarakter, men ble kritisk til menneskesynet og de nyliberale styringsmodellene hun mente utdanningen prentet inn i skolelederne. I et åpent innlegg på Facebook kritiserte hun målstyringen i skolen, og avdelingsledermodellen som hun mener er ryggraden i resultatstyringsregimet.

Kort etter fikk hun en post-it lapp på pulten med beskjed om å komme til samtale med ledelsen. Der fikk hun, ifølge Hvammen, velge mellom å slette statusen eller miste jobben.

På tross av langvarig varslingsprosess, som har gått ut over helse og arbeidsforhold, har hun fortsatt å si ifra. 15. april skrev hun en kronikk i Sandefjords Blad hvor hun advarte mot at ledelseskulturen i Sandefjord gir ufrie lærere.

– Det blir et paradoks dersom vi lærere skal danne elevene våre til frie og demokratiske samfunnsborgere samtidig som vi selv er ufrie, sier Hvammen, som forteller at hun nylig har avslått et tilbud på om en større pengesum fra kommunen for å slutte frivillig i jobben.

«Jeg var redd for å miste jobben for å varsle om forhold jeg mener er skadelig for elevene»

MARIUS ANDERSEN, LÆRER I SANDEFJORD

Marius Andersen kjente seg igjen i det Hvammen beskriver. Han tok selv til pennen for å varsle om hvordan han opplever at styringsregimet og lojalitetskrav knebler lærerne.

«Lærer resignerer, motstand er slitsomt og trusler om konsekvenser for egne arbeidsforhold klistrer seg fast som en våt klut. Den tause læreren orker ikke å ytre seg i det offentlige rom. Sakte, men sikkert dannes en fryktkultur, der de som sier ifra, utsettes for represalier og trusler», skrev han i Sandefjords Blad 24. april.

Krever «varig løsning»

Reaksjonen var voldsom.

«Hei. Marius Andersen har den siste tida publisert leserbrev i SB og nå har han fått publisert en svært lite flatterende artikkel om Sandefjordsskolen i Utdanningsnytt», sto det i en e-post fra Hans Gøran Bjørk, leder i Skolelederforbundet i Sandefjord.

I e-posten krever Skolelederforbundet handling fra kommunens oppvekstsjef, skolesjef og Utdanningsforbundet mot «sverting» av ledere og lærere i kommunen. Det viser kommunikasjon Klassekampen har fått tilgang til.

«Skolelederforbundet ønsker at det klart og tydelig, på vegne av Sandefjordsskolen sine lærere og våre medarbeidere, blir tatt affære i denne saken», står det i brevet, der forbundet ber om en «varig løsning».

Kommunen reagerte raskt. Oppvekstsjef Simen Seeberg kalte inn kommunens skolesjef, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet til et møte. Innkallingen til møtet var en kopi av kravinnlegget fra skolelederne og den kortfattede teksten:

«Viser til innlegg fra hovedtillitsvalgt Hans Gøran Bjørk og medfølgende problemstillinger».

Andersen fikk først vite om møtet via uoffisielle kanaler i ettertid.

– Jeg tåler fint at andre er uenige med meg i spørsmålet en tillitsbasert skole, men det er en svikt fra arbeidsgivers side at jeg ikke får svare på kritikk og problemer som omhandler meg, sier Andersen.

Han har bedt om referat fra møtet fra kommunen. Det finnes angivelig ikke, men han har fått forsikringer fra kommunen om at det ikke ble diskutert tiltak eller represalier mot ham på møtet.

– Det er bra hvis de ikke har diskutert å sparke meg, men det at de holder et møte på slike premisser undergraver læreres ytringsfrihet. Mange lærere vil nøle med å si ifra hvis de risikerer å bli tema på lukkede møter i kommunen, sier Andersen.

Han vet fra tidligere at det kan være tøft å si ifra. I 2014 ble han og kollega Joakim Bjerkely Volden truet med oppsigelse av Sandefjord kommune for å ha motarbeidet bruk av detaljerte evalueringsskjemaer på elever i barneskolen. Trusselen om oppsigelse ble først trukket etter at saken førte til nasjonale protester fra lærere over hele landet. I 2015 fikk de to lærerne Zola-prisen for å ha varslet om uverdige forhold og sitt arbeid for menneskeverd og rettssikkerhet i skolen.

Krenker ytringsfriheten

Utdanningsforbundet i fylket stiller seg bak Andersen. De har fått forbundets juridiske avdeling til å gjøre en vurdering av kommunens håndtering av saken. De kommer med skarp kritikk av kommunens framferd:

  • Kommunen har krenket Andersens ytringsfrihet ved å innkalle til et møte hvor hans ytringer tilsynelatende er tema, bak hans rygg.
  • Det er ikke vesentlig om målet for møtet var å sanksjonere Andersen, så lenge det er inntrykket som kan skapes.
  • Kommunen har utvist dårlig skjønn, og kommunens oppførsel kan skremme lærere fra å ytre seg.

«Når arbeidstakere får inntrykk av at frie ytringer sanksjoneres negativt, framstår det som et uheldig signal som i seg selv skaper frykt. Dette gjelder både overfor den som har ytret seg, som overfor andre som skulle vurdere å benytte seg av sin ytringsfrihet», står det i notatet som er sendt til Sandefjord kommune.

Uenig i kritikken

Klassekampen har ikke lykkes i å få et intervju med oppvekstdirektør Simen Seeberg, men via e-post skriver han til avisa at enkeltpersoners ytringer ikke var tema for møtet og avviser at arbeidsgiver har krenket ytringsfriheten.

«Arbeidsgivers rolle var å fasilitere en dialog basert på henvendelsen fra hovedtillitsvalgt i Skolelederforbundet. Vi anser det som viktig å lytte når en hovedtillitsvalgt opplever at et lærerkollegium svertes. Vi anser fasiliteringen også å være i tråd med hovedavtalens intensjon om å sikre at både arbeidstaker og arbeidsgiver bidrar til et godt arbeidsmiljø», skriver Seeberg.

Han understreker at ytringsfrihet er en menneskerett kommunen er opptatt av å hegne om.

Seeberg svarer ikke på om Andersen burde vært invitert på møtet, om kommunen bidrar til å fremme en fryktkultur, eller om kommunen burde gjort noe annerledes i denne saken.

Lei av læ­rer­kri­tikk

– Vi ville ha slutt på kritikk av lærerne våre, sier Hans Gøran Bjørk, leder for Skolelederforbundet i Sandefjord, på spørsmål om hva de ønsket å oppnå med møtet.

Han avviser at reaksjoner mot enkelte eller straff av ytringer var tema på møtet.

– Hva slags affære var det dere ønsket skulle bli tatt?

– Bare at det skal bli slutt på denne typen skriverier.

– Er det ikke innenfor lærernes ytringsfrihet å kritisere måten skolen styres på?

– Jo, det må man gjerne gjøre, men man kan ikke trekke ned kollegene sine ved å kalle dem slitne, resignerte og fulle av frykt. Det er noe annet enn å være uenig i hvordan Sandefjordskolen styres. Det kan man selvfølgelig gjør innenfor ytringsfriheten.

– Hvis en lærer er misfornøyd med måten skolen ledes på, bør de ikke ha stor frihet til å ytre det?

– Helt klart. Det er ikke det jeg angrep. Etter covid-19 har lærere for første gang fått den statusen jeg mener de bør ha. Da synes jeg det blir feil å kritisere kolleger som har gjort en ekstraordinær innsats. Da kan man heller gå etter meg som representant for skoleleder, hvis man mener vi gjør feil. Ikke ta lærere.

Han forteller at det ikke ble foreslått noen konkrete kjøreregler, eller reaksjoner for ytringer på møtet.

Skolelederforbundet foreslo et samarbeid med Utdanningsforbundet om å få stopp på den kritiske diskusjonen og heller framsnakke lærere.

– Vi hadde ikke et møte om Marius Andersen. Vi hadde et møte om urimelig kritikk av lærerne, sier Bjørk.

Git: master, Env: production, Sanity: production