Røde tall i eurosonen

EuPeter M. Johansen17. juni 2020

PÅ VENT: Nye biler lagres i Duisburg i Tyskland. Bilindustrien er blant mange europeiske industrier som har opplevd produksjonsfall. FOTO: MARTIN MEISSNER, AP/NTB SCANPIX Martin Meissner

NEDOVERBAKKE: Industriproduksjonen i eurosonen raste i rekordfart i april. Nå kan bunnen være nådd.

Fallet på 17,1 prosent for april slettet dermed rekorden fra mars da industriproduksjonen falt med 11,3 prosent, den største nedgangen siden Eurostat begynte med sine utregninger i 1991. Flere institusjoner skrev ned prognosene for annet kvartal før det er omme. Eurostat-tallene for industrifallet i april viser at revurderingene slår til.

NOTERT

Fransk politi får ta kvelertak likevel

FOTO: MICHEL EULER, AP/NTB SCANPIX Michel Euler

Mandag gikk Frankrikes regjering tilbake på en kunngjøring om at det skal bli forbudt med kvelertak ved arrestasjoner. Kunngjøringen kom i forrige uke som respons på franske demonstrasjoner mot politivold i kjølvannet av George Floyd-drapet i USA, men etter protester fra fransk politi meldte regjeringen at kvelertak skal være tillatt likevel.LE

Der velferdsstaten fram til 1960-åra var politisk felleseie, bar den seinere preg av kompromisser mellom motstridende ideer.

Motsetningenes forening

Med andre ordAnne Lise Ellingsæter, Aksel Hatland (tekst), Per Haave og Steinar Stjernø (tekst)17. juni 2020

INN UNDER STATENS VINGER: Den norske velferdsstaten ble bygget kraftig ut etter 1960-tallet, og utgifter til blant annet barnehager økte kraftig. Her fra Røde Kors’ barnehage i Hamar i 1947, før barnehagene ble statens ansvar. FOTO: ANNO DOMKIRKEODDEN/DIGITALT MUSEUM

Velferdsstaten er blitt et nasjonalt symbol, omfavnet av alle politiske partier. Men det er vanskelig å forstå dagens velferdsstat, og hvorfor den oppfattes som en vellykket samfunnsmodell, uten kunnskap om hvordan den ble til. Her løfter vi fram to trekk ved utviklingen – vekst og kompromiss – etter folketrygdreformen i 1966, reformen som la grunnlaget for den nye velferdsstaten.