Familiens seige røtter
Barokt: Joyce Carol Oates er innom mye i sin roman om kjønn, rase og identitet.

Joyce Carol Oates
Mitt liv som rotte
Roman
Oversatt av Hilde Lyng
Pax forlag 2020, 405 sider
Joyce Carol Oates’ «Mitt liv som rotte» handler i første omgang om raseproblematikken i USA. En gjeng fulle, hvite gutter dreper en svart gutt, helt uten grunn. Handlingen er lagt til 1991, men virker på mange måter eldre. Bortsett fra noen få referanser til videospill, er det mye ved handlingen som framstår som fra en svunnen tid. Med sin skildring av fattigdom, klar segregering, store ungeskokker og tradisjonelle kjønnsroller, er den som en mørkere versjon av Steinbecks «Vredens druer». Samtidig er det selvsagt feil at rasesegregering og fattigdom er fortidig i USA, noe også de siste dagenes opptøyer etter drapet på George Floyd viser. Oates får godt fram hvor inngrodd rasismen er, og kanskje er den eneste egentlige forskjellen på i dag og bokas nåtid alle mobilkameraene som gjør det mulig å avdekke volden i større grad.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent