Harald Berntsen gir i Klassekampen 30. mai en sterkt kritisk analyse av Mimir Kristjánssons bok «Martin Tranmæls metode». Berntsen hevder at framstillingen av Tranmæl som arbeiderklassens redningsmann er feilaktig og at hans revolusjonære stil for det meste var et spill for galleriet. Det er nok rett at Tranmæl foraktet «teseteologien» som preget debatten i arbeiderbevegelsen i 1920-årene og betakket seg for å støtte opp om de organisatoriske prinsippene som etter hvert ble førende for bolsjevikene. Tranmæl ville ha et masseparti og ikke et eliteparti.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Brev til mine hvite venner
DebattRasisme
I Frankrike er vi ikke rasister, men jeg kan ikke huske å noensinne ha sett en svart mann med ministerpost. Enda jeg er femti år og har sett noen regjeringer i min tid. I Frankrike er vi ikke rasister, men svarte og arabere er overrepresentert i fengselsbefolkningen. I Frankrike er vi ikke rasister, men i løpet av de tjuefem årene jeg har gitt ut bøker, har jeg blitt intervjuet av en svart journalist én gang. Én gang har jeg blitt fotografert av en kvinne med algerisk bakgrunn. I Frankrike er vi ikke rasister, men sist jeg ble nektet servering på utekafé, var jeg sammen med en araber.
Oversatt av Gøril Eldøen. Brevet sto opprinnelig på trykk på France Inter.