I forbindelse med ansettelsen av Nicolai Tangen som sjef for oljefondet, uttaler sentralbanksjef Øystein Olsen til Klassekampen (29. mai): «Tenker vi på hans personlige formue, så er det Gabler Investment som skal forvalte den i en ‘blind trust’, og Tangen vil etter hvert ikke vite hvor det investeres».
Betyr dette at Olsen vil underlegge Tangen brev- og besøksforbud?
Hei, Bjørgulv Braanen. Jeg har ikke for vane å ta til avisspaltene når noen kommenterer profilbildet mitt på Facebook, men denne gangen ser jeg meg nødt til det.
Lørdag 31. mai tvitret Donald Trump at han ville sette den antifascistiske organisasjonen Antifa på terrorlista. Det er intet nytt at folk som kjemper frihetskamp blir kalt terrorister av autoritære ledere – Martin Luther King ble også etterforsket av FBI. Denne kvelden endret jeg profilbilde på Facebook til Antifa-logo i solidaritet med alle mine antifascistiske kamerater, hvorpå du, som er politisk redaktør for Klassekampen og en person med tung definisjonsmakt på venstresida, kommenterte: «Two wrong sides don’t make a right». Jeg ba deg utdype hva du mente, men fikk ikke svar. Jeg ber deg utdype nå. Hva mener du? Er det Antifa som organisasjon du mener bruker feil metoder? Eller støtter du ikke opp om antifascistisk kamp, som er per definisjon klassekamp? La oss skru klokka tilbake til opprørene i Frankrike i 2018 og Gilet Jaunes (De gule vestene, red.anm.). Det var en broket klassekamp, hvor Klassekampen dekket det med overskrifta «Les Misérables». Du skrev selv som redaktør for avisa 8. desember 2018: «Det franske opprøret er et uttrykk for at den sosiale kontrakten er i ferd med å gå i oppløsning i mange europeiske land. Det er bare en del av samfunnet, de velstående, som opplever økt levestandard, mens svært mange er hektet av og sliter med å få endene til å møtes. De politiske og økonomiske elitene ser ikke ut til å forstå hvor farlig dette er og fortsetter en politikk for større klasseforskjeller. »
Jeg støtter opp om dine ord her, selv om folk tilknyttet Gilet Jaunes brente biler og plyndret butikker – vel vitende om at en revolusjon ikke er noe middagsselskap. Disse ordene kunne like gjerne blitt brukt om opptøyene i USA nå.
«Kan du gjenkjenne en klassekamp når du står midt i den?»
Hvor står du nå, når klassekampen utvikler seg i USA? Skal vi ikke støtte opp om Antifa og antifascisme? Skal vi være høyresidas nyttige idiot og legge skylda på Antifa når noen utnytter deres klær for å plyndre butikker og utøve vold?
Folk kjemper for retten til å leve. For retten til å slippe å bli myrdet av statens voldsmonopol på grunn av hudfargen sin. Presidenten selv sitter inne i en bunker for å beskytte seg selv mot masseprotestene. Jeg ønsker et svar fra deg om hva du mener med «Two wrong sides don’t make a right». Donald Trump er selv kjent for «both sides»-retorikk – i likhet med statsminister Erna Solberg. Det får så være – men jeg forventer mer av politisk redaktør i Klassekampen. Er du i stand til å gjenkjenne en klassekamp når du står midt i den – eller gjelder det kun når hvite mennesker kjemper mot økte bensinpriser?
Domstolsreformen diskuteres nå. Da skulle vi tro at det brennhete temaet ville være erfaringene fra i fjor: At domstolene sviktet. De sviktet i Nav-saker. I barnevernssaker. I utvisningssaker. I altfor mange av disse sakene gjorde de samme feil som administrasjonen hadde gjort.
Dommerne hadde ikke kompetanse til å foreta selvstendige vurderinger. De fulgte avgjørelsene fra saksbehandlerne, også i saker der disse hadde feiltolket regelverket. Slik kan vi ikke ha det. Vi må jo kunne stole på at domstolene kjenner loven, og når de tydeligvis ikke gjør det, burde temaet være: Hvordan kan dommernes kompetanse bedres?
Men nei. Det brennhete temaet er: Hvor skal tingrettene ligge? Det er naturligvis noe som virkelig engasjerer kommunene når de nå blir bedt om å uttale seg. Men det er jo ikke noe svar til de som ble feilaktig dømt fordi dommerne ikke hadde kompetanse nok til å foreta egne vurderinger også når disse vurderingene var i strid med avgjørelsene fra administrasjonen.
For meg virker forslaget fra særdomstolsutvalget som et skritt i riktig retning: Barnevernssaker skilles ut og behandles bare ved noen av domstolene. Fordelen vil være at dommerne får god kompetanse. Muligens den tankegangen videreføres.
Lovverket er blitt så uoversiktlig at dommerne ikke makter å være på høyden. Kanskje de bør spesialisere seg, muligens også tingrettene. Det viktigste må jo være rettssikkerhet, ikke avstand til tingretten. De fleste av oss møter opp i en rettssak toppen et par ganger i livet. Da er det viktigere for oss at dommerne kjenner lovene og kan treffe rett avgjørelse, enn at vi har kort vei til tingretten.
Jeg foreslår at høringssvaret blir: Send saken tilbake til regjeringen. Be om ny utredning, med hovedvekt på kompetanse for dommerne og rettssikkerhet for innbyggerne.