Å være del av en kollektiv protest kan senke våre individuelle terskler for å begå vold og hærverk.

Hvordan eskalerer det?

KronikkAksel Tjora, professor i sosiologi ved NTNU5. juni 2020

I ØYEBLIKKET: En demonstrant knuser et vindu i Atlanta, mens folk ser på. Opptøyers destruktive kraft er ikke avhengig av en samstemt plan om vold og ødeleggelser, skriver Aksel Tjora. 8FOTO; ALYSSA POINTER, ATLANTA JOURNAL/NTB SCANPIX Alyssa Pointer

Etter at politimenn i Minneapolis 25. mai pågrep afroamerikaneren George Floyd så hardhendt at han døde, har det oppstått store demonstrasjoner, opptøyer og eskalerende vandalisme. På den ene siden er protester og demonstrasjoner en forståelig reaksjon på stadig gjentakende politivold og systemisk rasisme, hvor den svarte delen av befolkningen får gjennomgå av politifolk uten at dette får konsekvenser. På den annen side kan man undres over at hele bydeler opplever opptøyer med både personskader og store materielle ødeleggelser som følge.

Hjernelaust

DebattStemmerettIdunn Victoria Skjæveland, 22 år med umoden frontallapp :-/5. juni 2020

Å visa til forsking på hjernen for å avgjera kven som har nok utvikla hjernar til å ha stemmerett, har ein temmeleg kjip historie. Likeins bekymringa for om menneske utan «moden hjerne» kjem til å stemma «feil», kva enn det tyder for Bjørn Vassnes (Klassekampen 4. juni).

Isolasjon

DebattTangen-sakenOle-Jacob Christensen, småbruker5. juni 2020

I forbindelse med ansettelsen av Nicolai Tangen som sjef for oljefondet, uttaler sentralbanksjef Øystein Olsen til Klassekampen (29. mai): «Tenker vi på hans personlige formue, så er det Gabler Investment som skal forvalte den i en ‘blind trust’, og Tangen vil etter hvert ikke vite hvor det investeres».