De siste dagene har jeg lest Magnhild Haalkes «Allis sønn» fra 1935 og Monica Isakstuens «Rase», som kom ut for to år siden. Til uka utkommer førstnevnte i lett modernisert språkdrakt – der Isakstuen har skrevet forord. Begge bøkene handler om mødre som ikke makter å være gode, ikke har tålmodighet, som skyver barnet fra seg, angrer, tar det til seg, farer opp i raseri.
Magnhild Haalkes blikk for barnet lå forut for hennes tid.