Da de foreslåtte endringene i den russiske grunnloven først ble lagt fram i januar, ble de stort sett møtt med taus aksept. En av grunnene var at de lempet sammen en rekke tilsynelatende urelaterte lovendringer som var vanskelig å relatere til for den jevne borger.

– De er vage, lite spesifikke, repetitive og overflødige. Når de er forståelige, er de unødvendige. Og i noen tilfeller er de politisk farlige, sier Ekaterina Schulmann, en av dem som har lest hele lovteksten.

Hun er russisk statsviter, ekspert på landets parlamentariske system, og snakker med Klassekampen på telefon fra Moskva.

At lovendringene likevel har fått mye oppmerksomhet, skyldes at det i mars ble tilføyd et mer kontroversielt forslag som åpner for å «nullstille» antallet perioder den nåværende presidenten har sittet. Det medfører at Vladimir Putin kan stille til gjenvalg i 2024, og potensielt sitte med makta helt fram til 2036.

– Dette forandret hele avstemningen til en avstemning rundt spørsmålet: Vil du at presidenten skal sitte for alltid? Dette er et farlig spørsmål å stille folket slik situasjonen er nå i dag, sier Schulmann.

Ulmende misnøye

Lovene skulle egentlig opp til folkeavstemning 22. april, men dette ble utsatt på grunn av koronapandemien.

Det betyr av avstemningen nå vil finne sted i et helt nytt politisk og økonomisk landskap, preget av stigende arbeidsledighet og kollaps i eksportinntektene fra olje.

– Vi ser på meningsmålingene at flere og flere uttrykker vilje til å delta i avstemningen. Men flere og flere sier også at de vil stemme mot endringene. Så denne nasjonale avstemningen, som skulle være rein plankekjøring, har nå blitt et problem, sier Schulmann.

Russland har blitt spart de verste utslagene av koronakrisa, sammenlignet med Italia og USA. Den siste uka har antallet registrerte smittetilfeller fortsatt å stige, men antallet døde er fortsatt oppsiktsvekkende lavt. Mandag åpnet Vladimir Putin for å lempe på restriksjonene, men overlot den videre avgjørelsen til lokale myndigheter.

Likevel har ikke det russiske folk samlet seg bak den politiske ledelsen, slik man ofte ser i andre krisesituasjoner. Schulmann forklarer dette med en sterk misnøye både med den svake økonomien og det allestedsnærværende fokuset på utenrikspolitiske eskapader, en misnøye som var voksende lenge før pandemien.

– Hver ny begivenhet nører opp under den prosessen. Det er en ild som kan mates med all slags brensel, sier Schulmann.

Må finne et vindu

Torsdag i forrige uke var det 20 år siden Putin først ble innsatt som president. Schulmann tror ikke nødvendigvis at han ønsker å sitte to nye perioder, men at han vil holde muligheten åpen, for å bevare usikkerheten rundt spørsmålet så lenge som mulig.

Resultatet er likevel at folkeavstemningen har tatt form av en veldig personifisert avstemning om presidentens framtid.

– Halvparten av de spurte sier det er greit at han blir sittende etter 2024, og halvparten er mot det. Men den halvparten som er mot, er mye sterkere i sin overbevisning, sier Schulmann.

En meningsmåling utført i forrige uke viste at Putin nå har en oppslutning på 63 prosent. Dette er det laveste siden 2014.

Samtidig spår IMF spår at økonomien i Russland vil krympe med 5,5 prosent det inneværende året.

– Når karantenen løftes, vil det oppstå en midlertidig eufori. Men rett etter dette vil folk møte det fulle økonomiske omfanget av krisa. Så lenge de sitter hjemme, ser de ikke de virkelige konsekvensene, sier Schulmann.

Det gjør også at hun tror tidsaspektet blir avgjørende for utfallet av avstemningen, som ennå ikke har fått noen ny dato.

– Den politiske ledelsen må finne det veldig smale vinduet der euforien fortsatt er der og innsikten av konsekvensene ennå ikke har kommet til deres bevissthet. Det er vanskelig å treffe med timingen, sier Schulmann.

– Jeg er glad jeg ikke er i deres sko.