I skjønneste torden


Thundercat
It Is What It Is
Brainfeeder
«Hei, hallo. Er det noen der ute? La meg vite om du kan høre meg. Det kjennes så kaldt og ensomt.» Sånn cirka starter det fjerde albumet til bassist/sanger/låtskriver-fenomenet Stephen «Thundercat» Bruner, om vi oversetter kjapt til norsk. En tone et sted mellom Pink Floyd-høystemt og «sitter her aleine»-klisjeer, og svært treffende for tidsånden, kan man si. Såkalt tidstypisk.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn