Hva gjør du etter en verdenskrig som har drept nesten hele familien din, rasert hjembyen og sendt deg som flyktning til London hvor du kjører brannbil under blitzen? Jo, du verver deg til US Army og blir med tilbake til en militærbase utenfor hjembyen Frankfurt. Og du arrangerer konserter, smugler vin og danser med Dwight D. Eisenhower på nattklubb. Det var i hvert fall det min bestemor Bergit gjorde. Hennes mor kom fra jødisk slekt og Bergit var ikke trygg. Min bestemor var kun 18 år da hun i 1939 flyktet fra Tyskland.
Ny verden, samme band
Christine Sandtorv
Ultimat påskeplate
Pergolesi
Stabat Mater
Les Talens Lyrique, Christophe Rousset (dir.), Sandrine Piau (sopran), Christopher Lowrey (kontraalt)
Ser vi bort fra operaen «La serva padrona», blir Giovanni Battista Pergolesis navn forbundet med «Stabat Mater». Det er et intimt verk, ikke bare fordi det er skrevet for få musikere, for to solister og lite ensemble, men også fordi det går tett inn i følelseslivet til en mor som ser sønnen sin dø. Det skal sies at mannen i fokus er Jesus, «Menneskesønnen». Han hadde som kjent guddommelige ferdigheter, som å gå på vann og å vekke døde til liv, men han var også et helt vanlig menneske. Temperamentet hans fikk man merke da rettighetene til de fattige og utstøtte kom på tale, og han hadde nerveceller som ble plaget like mye som hos ethvert annet menneske.