Den kristne dåpen hadde flere funksjoner enn den rent religiøse.
Dåpen er innvielsesritualet til det kristne fellesskap, frelse og evig liv. I den tidlige kristendom var primsigning, dåp og konfirmasjon deler av samme ritual, men ble etter hvert delt opp i adskilte seremonier. Voksen dåp var vanlig i den tidlige kristendom og kristningsområder ble voksendåp praktisert, men etter hvert som kristendommen vokste og spredte seg nordover i Europa, ble barnedåp vanlig praksis. Å gi barnet navn, en rettighet som tidligere tilkom faren som knesatte barnet, det vil si anerkjente det som sitt, ble innlemmet i dåpsritualet. Barn som ikke var døpte, var hedninger, det å døpe barn innebar «å heve barnet ut av hedendommen».
