Litteraturhistorikeren Fredrik Paasche forsvarte doktorgradsavhandlingen «Kristendom og kvad. En studie i norrøn middelalder», hvor han fremmet et syn på religionsskiftet i opposisjon til historikeren Edvard Bulls avhandling «Folk og kirke i middelalderen» fra 1912. Paasche mente at kristningen innebar dyptgående endringer i folks religiøse mentalitet.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Dåp åpner dører
Kringla HeimsinsMiddelalder
Den kristne dåpen hadde flere funksjoner enn den rent religiøse.
Dåpen er innvielsesritualet til det kristne fellesskap, frelse og evig liv. I den tidlige kristendom var primsigning, dåp og konfirmasjon deler av samme ritual, men ble etter hvert delt opp i adskilte seremonier. Voksen dåp var vanlig i den tidlige kristendom og kristningsområder ble voksendåp praktisert, men etter hvert som kristendommen vokste og spredte seg nordover i Europa, ble barnedåp vanlig praksis. Å gi barnet navn, en rettighet som tidligere tilkom faren som knesatte barnet, det vil si anerkjente det som sitt, ble innlemmet i dåpsritualet. Barn som ikke var døpte, var hedninger, det å døpe barn innebar «å heve barnet ut av hedendommen».