Popstjerna Britney Spears har oppfordret til generalstreik og fordeling av goder som et svar på koronapandemien. Det var på Instagram at hun delte en grafikk som inkluderte kommentaren «vi må forsørge hverandre, omfordele rikdom, streike», samt tre roser – symbolet til sosialistiske bevegelser – i kommentarfeltet. Dette har generert flere «kamerat Britney»-memer, og blant annet ført til en hyllest av stjerna i det amerikanske venstresidetidsskriftet Jacobin. Der kan man lese at «vi håper flere kjendiser følger kamerat Spears og minner det store flertallet om at makta deres ligger i å legge ned arbeidet».
Spears har 23,7 millioner følgere på Instagram. Posten hennes var en såkalt «regramming», altså en videredeling, av den mindre kjente kunstneren og selverklærte sosialisten Mimi Zhu sitt bilde. Venstresidas hyllest av Spears denne uka står i kontrast til hvordan hennes mentor Madonna sitt innlegg ble mottatt. Hun la ut en video av seg selv i et luksusbadekar mens hun snakket om at koronakrisa var like ille for rike som for fattige.LE
Jemen
På kartet
De krigende partene i Jemen støtter gårsdagens FN-oppfordring om våpenhvile, melder Reuters. Seint onsdag kveld meldte en saudiledet militærkoalisjon at de stiller seg bak Jemen-regjeringens støtte til FN. Houthi-bevegelsen, som befinner seg på den andre sida av konflikten, har også sagt seg enig, men ønsker også å se at våpenhvilen blir en realitet på bakken.
Det er ennå ikke oppdaget koronatilfeller på halvøya, men etter seks år med krig er landet ekstra sårbart for pandemien. Konflikten har ført til en humanitær katastrofe: Over 100.000 er blitt drept og millioner befinner seg på sultegrensa.
Analyse
Spår ny nedgang i oljeprisen
USA vil blande seg inn i konflikten mellom Russland og Saudi-Arabia.
Den globale koronapandemien har ført til fall i det globale oljeforbruket.
Etterspørselen etter olje kan falle med fem millioner fat om dagen i april, anslår Torbjörn Törnqvist, grunnlegger av og administrerende direktør i oljehandelselskapet Gunvor Group, registrert på Kypros. Det tilsvarer omtrent fem prosent av den globale etterspørselen under normale omstendigheter.
Fallet skjer samtidig med at Saudi-Arabia øker produksjonen med 20–25 prosent, til over tolv millioner fat per dag, mens Russland og Emiratene skrur opp pumpene.
Dette vil øke overproduksjonen til minst åtte millioner fat om dagen – eller atskillig mer. Risikoanalysefirmaet Eurasia Group mener den globale etterspørselen kan falle med hele 25 millioner fat.
Landene fyller dermed opp lagrene med billig olje. Oljehandlerne varsler at det er bare uker til de er fulle. Trolig vil det ta lang tid å reise seg igjen etter krisa, og bransjen venter nye oljeprisfall dersom Saudi-Arabia og Russland ikke blir enige om pris og produksjonsmengde.
Allerede før koronaviruset bredte seg, var oljeproduksjonen for høy på grunn av nedgangen i handelen, som skyldtes konflikten mellom USA og Kina, samt generelle nedgangstegn.
FALL: Børsen har stupt i Midtøsten etter koronavirus, nedgang i oljeetterspørsel og at Opec ikke lyktes med å få allierte til å produksjonskutt. FOTO: KAMRAN JEBREILI, AP/NTB SCANPIX Kamran Jebreili
Nå skyller også de økonomiske virkningene av pandemien inn over oljekonflikten mellom Saudi-Arabia og Russland – med USAs skiferolje-boom som den nye faktoren.
USA har blitt verdens største produsent og økt sin andel av verdensproduksjonen fra vel 6 prosent i 2011 til over 12 prosent i fjor. Landets boom er en vesentlig grunn til at den tre år lange overenskomsten mellom Saudi-Arabia og Russland, eller Opec, som består av oljekartellets medlemmer og Russland, Kasakhstan og Aserbajdsjan, røyk på siste toppmøte i Wien 7. mars.
Russland avslo Saudi-Arabias krav om å kutte produksjonen for Opec med nær fire prosent som følge av fallet i luftfart og transport. Det hadde sendt oljeprisen ned med rundt en tredel fra januar, til cirka 45 dollar fatet.
Markedet kjøpte ikke Opecs tydelig annonserte forslag om å kutte produksjonen med 1,5 millioner fat i tre måneder. Dette gjorde heller ikke Russland da Saudi-Arabias energiminister, prins Abdullah bin Salman, la fram sitt ultimatum om mer langvarige kutt.
Etter det har koronaviruset spredt seg radikalt. Ikke minst har pandemien truffet økonomien.
«Allerede før koronaviruset var oljeproduksjonen for høy på grunn av nedgangen i handelen»
I forrige uke varslet president Donald Trump at USA vil blande seg inn i markedsandelskrigen mellom Saudi- Arabia og Russland når det passer.
Foreløpig er lave olje- og bensinpriser bra for industrien og forbrukere, selv om prisen på West Texas Intermediate-olja (WTI, råolje fra USA) er langt under break-even for skiferoljeselskapene, investorer og bankene som sitter på store lån.
Her er spennet fra 40 til 55 dollar fatet.
Oljeprisene er i dag de laveste på tjue år. I 2018 og 2019 lå prisen på 65–70 dollar fatet. Nå ligger nordsjøolja på 27–28 dollar, mens WTI-olja ligger på 23–24 dollar.
Selskapene innen skiferolje er ikke i stand til å gjennomføre de samme kostnadsreduksjonene som under nedgangen i 2014. Trumps vage antydninger om å finne «en form for mellomposisjon» mellom Saudi-Arabia og Russland har heller ikke gitt noen løft på børsen.
Ifølge Reuters var Trump på tråden med Saudi-Arabias de facto leder, kronprins Mohammed bin Salman, den 9. mars. Wall Street Journal skriver at USA gjerne vil at Saudi-Arabia skrur igjen kranene, reduserer produksjonen og vurderer trusler om sanksjoner for å få Russland til å gjøre det samme.
Disse vil i så fall komme i tillegg til sanksjonene som USA allerede har innført mot den russiske gassrørledningen Nord Stream 2 til Tyskland og oljeselskapet Rosneft, for å markedsføre olje fra Venezuela.
Russland og Saudi-Arabia har felles interesse av å ramme USAs olje- og gassproduksjon. Med dette vil de slå tilbake mot Trumps politikk for «energidominans» rettet mot Europa og Asia.
Verden vil være tjent med at Norge finansierer kubansk helsepersonell i kampen mot koronaviruset.
Vegard Bye, dr.philos.
EKSPORTVARE: Cubas modell med å sende helsepersonell ut i verden handler både om å hjelpe andre, og å tjene til livets opphold, skriver forfatteren. Her fra ankommer kubansk helsepersonell den italienske byen Milano på søndag. FOTO: ANTONIO CALANNI, AP/NTB SCANPIX Antonio Calanni
Det er verken EU eller Nato som er først ute med å sende kritisk påkrevd spesialpersonell når det italienske helsesystemet er i ferd med å knekke sammen i kampen mot korona. Det er Cuba. Forrige helg ankom 52 leger og sykepleiere til Lombardia.
Så underlig dette kan høres ut, er det ingen tilfeldighet. Og det kan bli starten på noe langt mer omfattende.
Cuba har i dag så mye som 30.000 helsearbeidere (55.000 på det meste), hvorav nesten halvparten er leger, på internasjonale oppdrag i over 60 land, hovedsakelig i Latin-Amerika og Afrika. Den mest kjente innsatsen var under ebolaepidemien i Vest-Afrika i 2014. Det eneste landet som da svarte massivt på FNs bønn om internasjonale helsebrigader, var nettopp Cuba. Mer enn 460 spesialopplærte leger og sykepleiere, pluss 165 i WHO-oppdrag, spilte en avgjørende rolle i kampen mot denne sterkt dødelige virusepidemien, med stor fare for selv å bli smittet.
Kubansk medisinsk internasjonalisme, som det offisielt kalles, har en historie helt tilbake til Che Guevaras initiativ (han var selv lege) for å avhjelpe den kritiske helsesituasjonen i Algerie i kjølvannet av borgerkrigen der. Store innsatser har blitt satt inn mot naturkatastrofer i Mellom-Amerika og i Haiti etter jordskjelvet i 2010, der kubanske leger behandlet så mye som 60 prosent av ofrene. Til og med da New Orleans ble totalødelagt av Katrina-orkanen i 2005 tilbød Cuba hjelp til erkefienden USA, noe som ble avslått av daværende president Bush.
Den kubanske helseinnsatsen er ikke bare altruistisk. De siste åra har dette faktisk vært Cubas desidert viktigste eksportvare. På det meste, i 2013, ga det 11,5 milliarder dollar i inntekter, hvorav mer enn 80 prosent gikk med til å holde titusener av helsearbeidere i Venezuela som betaling for livsnødvendige oljeleveranser. Krisa i Venezuela, og høyresidas maktovertakelse i Brasil – det nest viktigste landet for disse brigadene – gjør at inntektene nå antakeligvis er halvert. Men dette er fortsatt tre ganger så mye som overskuddet fra den nest viktigste valuta-kilden, turisme. Og turismen har nå brått tatt helt slutt som følge av korona-epidemien.
«En katastrofe i sør vil slå tilbake på oss selv»
Etter at koronaviruset har herjet i Kina, Europa og USA, står vi nå foran det som kan bli en langt større human og økonomisk katastrofe i verdens fattige land. Uten funksjonelle offentlige helsesystemer, knapt nok fungerende stater – og med en sårbar helsesituasjon blant hundrevis av millioner fattige – kan vi bare ane hva vi har i vente.
Norge har vært raskt ute med å ta initiativ til en internasjonal økonomisk mobilisering mot dette scenariet. Men en må nok være veldig optimist for å tro at rike land har like mye penger å bruke på dette som de svimlende beløpene de nå sprøyter inn i sine egne økonomier. Fordi en koronakatastrofe i sør også vil slå tilbake på oss selv, kan en likevel håpe at Norge får med seg verdenssamfunnet på en dugnad som duger.
Uansett, penger er ikke nok.Den forestående koronakampen i fattige land vil også kreve en massiv innsats av personell i land der helsevesenet er i langt verre forfatning enn i Italia. Her kan Cuba komme til å spille en nøkkelrolle. Norge og Cuba har et glimrende eksempel å vise til i kobling mellom penger og helsepersonell. Det var nemlig Norge som finansierte en stor del av den kubanske helseinnsatsen i Haiti etter jordskjelvet der. Denne erfaringen kan være gull verdt i ukene og månedene framover. Den kubanske ambassadøren i Norge, Oscar de los Reyes Ramos, bekrefter overfor meg at kubanske myndigheter er klare til å vurdere et slikt samarbeidsforslag om det kommer fra norsk side, enten bilateralt eller gjennom WHO. Min oppfordring til Utenriksdepartementet er at det raskest mulig blir tatt et slikt initiativ fra norsk side.
Cuba er selv inne i en voldsom nasjonal kampanje mot korona akkurat nå, ved hjelp av den ganske unike mobiliseringskapasiteten som dette landet har vist at det har når store katastrofer melder seg. Under ledelse av provinsenes halvmilitære forvarsråd, kan Cuba gjøre bruk av virkemidler som nok ligner mer på Kina enn på Norge. Helsepersonell går fra dør til dør for å undersøke tilstanden i alle kubanske familier. Studentene ved den internasjonale medisinerskolen ELAM, der de på 20 år har utdannet nesten 36.000 leger titusenvis av leger fra 141 av verdens fattigste land, får nå spesialopplæring i å håndtere korona-pandemien.
Med internasjonal finansiering og koordinering kan disse legene, sammen med kubanske fagfolk som befinner seg på oppdrag rundt om i deres hjemland, utgjøre selve forskjellen i koronakampen der. Den kubanske utenriksministeren, Bruno Rodríguez, har foreslått en virtuell konferanse mellom helsemyndighetene i alle amerikanske land, inkludert USA, for å koordinere innsatsen, med appell om å legge alle ideologiske konflikter til side.
Cuba er også, sammen med Kina, blant de landene som arbeider på høygir for å utvikle en vaksine. Det kubanske medikamentet Interferon ble brukt i stor skala for å beskytte kinesiske helsearbeidere da innsatsen mot korona startet. Men her dukker igjen politiske hindre opp: USAs embargo gjør at den svært så avanserte kubanske legemiddelindustrien blokkeres fra store deler av den internasjonale farmasiforskningen. FNs høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet kom denne uka med en inntrengende oppfordring om at alle slike sanksjoner må oppheves om vi skal lykkes i kampen mot korona. Dette gjelder ikke minst USAs embargo mot Cuba. Også i denne sammenheng bør Nato-landet Norge bruke sin stemme.
